Skip to main content

Negotia – fersk undersøkelse: Fortsatt mangel på pensjonskunnskap

Til tross for mye debatt om pensjon de siste årene, avslører en fersk undersøkelse utført av YS-forbundet Negotia, stor mangel på kunnskap om dette. – Det er bekymringsfullt at mange arbeidstakere fortsatt har store kunnskapshull om pensjon. Dette handler om å kjenne til hva man skal leve av når man trer ut av arbeidslivet, påpeker Arnfinn Korsmo, leder i YS-forbundet Negotia.

15. april 2015

Med lav kunnskap om pensjon er faren stor for at fremtidig pensjonsutbetaling også blir lav. Overgangsordninger og nye regler etter pensjonsreformen har gjort det komplisert for folk å sette seg inn i hvilke rettigheter de får den dagen de går av med pensjon.

Pensjon er en viktig del av alle arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, og har vært et sentralt tema i flere oppgjør. Like fullt ser vi at mange har liten eller ingen kunnskap om egen pensjon. Vi ser samtidig at uorganiserte arbeidstakere har lavere kunnskap enn organiserte, forteller Arnfinn Korsmo leder i YS-forbundet Negotia: - Vi har nettopp gjennomført nye analyser av denne problematikken på grunnlag av YS’ arbeidslivsbarometer. På spørsmålet «i hvilken grad tror du at din fremtidige pensjon vil gi deg en tilfredsstillende økonomi når du slutter jobbe», avslører analysen at siden 2009 har det knapt skjedd noe utvikling hva gjelder kunnskapsnivå. Tvert i mot ser det ut til at kunnskapen i perioden delvis er blitt lavere. I 2009 svarte 41% av alle arbeidstakere at de visste lite/ingen ting om egen pensjon, mens 14 visste mye. Fem år senere sier 44% at de vet lite/ingen ting, mens kun 11% vet mye. Dette har nok sammenheng med at pensjonsreformen og valgmulighetene har gjort det hele enda mer komplisert og uoversiktlig.

Kunnskapsmangel kan føre til dårligere fremtidig pensjonsutbetaling.

Kunnskap om pensjon er nødvendig for å kunne planlegge hva slags økonomi man vil få som pensjonist. Negotia har en stund vært klar over behovet for mer informasjon om pensjonsbetingelser og –rettigheter. Derfor har våre advokater og rådgivere utarbeidet grundig opplæring i dette temaet. Denne problemstilling er imidlertid så viktig at Negotia finner grunn til å etterlyse økt innsats fra myndighetene og arbeidsgivere knyttet til informasjon om pensjonsrettigheter, sier Korsmo: - Selvsagt må den enkelte selv ta ansvar for å sette seg inn i rettigheter og forutsetninger, men det forutsetter at god og tilstrekkelig informasjon er tilgjengelig. I enda mindre grad enn før vil det hjelpe å snakke med ektefelle, kollega eller venner. Pensjonsreformen har medført at din fremtidige pensjon vil variere fra person til person avhengig av yrkesdeltakelse, lønn, tid i jobb, sammensetning av pensjon mm.

Når det gjelder pensjon er det forøvrig flere forhold å ta i betraktning. Ansatte som rammes av nedbemanninger, får tilbud om sluttpakker eller har fravær over lengre tid, er eksempel på situasjoner som påvirker fremtidig pensjonsrettigheter. Kvinner som går ut i fødselspermisjon og deretter jobber deltid noen år for å ta hånd om barn og familie, rammes på sikt av redusert pensjonsopptjening. Dette viser hvor komplekst dette med pensjon er. Det er viktig at alle tar pensjon på alvor, det er tross alt den vi skal leve av når vi går ut av arbeidslivet, sier en engasjert Negotia-leder: - I tillegg er Negotia avventende til hvordan bruk av midlertidige stillinger vil slå ut spesielt mht tjenestepensjon. Man meldes inn i en tjenestepensjonsordning på ansettelsestidspunktet, men man må ha jobbet i minst tolv måneder for å få med seg pensjonsopptjening videre (rett til fripolise, ensjonskapitalbevis).

Foreslår konkrete tiltak for å øke informasjonen.

I denne situasjonen mener Negotia at både myndigheter og arbeidsgivere aktivt må bidra til å øke kunnskapen, sier Negotia-lederen: - Vi har forslag til noen enkle tiltak, som ikke bør være kostbare å gjennomføre og som vil bidra til å øke folks kunnskap om pensjon. Konkret foreslår vi følgende:

Alle arbeidstakere med mer enn ett års ansettelse skal få opplyst på sin lønnsslipp hva slags pensjonsordning han/hun har gjennom bedriften og om mulig «opparbeidet pensjon i arbeidsforholdet» - slik vi i dag har for feriepenger.

På skattekort/selvangivelse skal det på samme måte som det oppføres anslag for forventet lønn det kommende året, stå oppført anslag på samlet fremtidig (opparbeidet) pensjon under gjeldende ordningen.