Skip to main content

Danmark

Det danske pensjonssystemet kan deles inn i tre hoveddeler: Det offentlige pensjonssystemet, arbeidsmarkedspensjonssystemet og private ordninger. Det offentlige pensjonssystemet er skattefinansiert, og består av et grunnbeløp, et inntektsbestemt tillegg og en supplerende pensjonsytelse til de dårligst stilte pensjonistene. Arbeidsmarkedspensjonssystemet er finansiert gjennom individuell innbetaling, og består av de lovbestemte ordningene ATP (arbeidsmarkedets tilleggspensjon) og SP (særlig pensjonsoppsparing), samt tjenestepensjonsordninger basert på avtaler mellom partene i arbeidslivet. Pensjonsalderen er 65 år for både menn og kvinner, satt ned fra 67 år i 2004. Pensjonsinntekt beskattes som annen skattepliktig inntekt i Danmark.
Flere reformer ble gjennomført på 1990-tallet, med mål om å øke eldre arbeidstakeres deltakelse i arbeidslivet for å takle virkningene av en aldrende arbeidsstyrke. Personer som velger å vente med å gå av med etterlønn til senere enn fylte 62 år får en gradvis økende bonus, utbetalt ved fylte 65. Personer som velger å stå i jobb etter fylte 65 år får et ekstratillegg når pensjonen senere utbetales.

Offentlig pensjon

Den offentlige pensjonen (folkepension) er en bostedsbasert, ikke-bidragspliktig alderspensjon som utbetales til alle og finansieres løpende over skattesystemet (pay-as-you-go). Folkepensjonen består av et grunnbeløp og et inntektsbasert tillegg. Utbetalt pensjon avhenger av inntekt og sivilstand, og reguleres i forhold til lønnsutvikling. Siden 2003 utbetales også en supplerende pensjonsytelse til de fattigste pensjonistene (inntektsbestemt) i form av et fast, årlig beløp på DKK 6.500. For å få full pensjon må blant annet ha vært bosatt i Danmark i over 40 år. Maksimal offentlig pensjon, bestående av både grunnbeløp og pensjonstillegg, er i 2008 knapt DKK 123.000 i året for enslige. For gifte eller samboende er pensjonen mindre, og grunnbeløpet settes ned dersom en fortsatt er delvis i arbeid. For 70 % av eldre i den laveste inntektsgruppen utgjør den offentlige pensjonen mer enn halvparten av bruttoinntekt, både for enslige og par.

Arbeidsmarkedspensjon

Arbeidsmarkedspensjonsordningene er bygd opp som kollektive forsikringsordninger, kjennetegnet ved at det obligatoriske medlemskapet for den enkelte er en følge av et ansettelsesforhold. Det skilles mellom de lovbestemte arbeidsmarkedspensjonsordningene, dvs. ATP og SP, og de avtalebaserte arbeidsmarkedspensjonsordningene, her omtalt som tjenestepensjon.

ATP og SP

Arbeidsmarkedets tilleggspensjon (ATP) er en obligatorisk supplerende ordning som kan beskrives som en mellomting mellom offentlig pensjon og tjenestepensjon, i den forstand at den er lovbestemt og gjelder alle lønnsmottakere, samtidig som den er knyttet til ansettelsesforhold og finansiert gjennom private fond. Innbetalingen til ordningen er delt mellom arbeidsgiver (2/3) og lønnsmottaker (1/3), og innskuddenes størrelse er bestemt av antall arbeidstimer, dvs. uavhengig av inntekt. Totalt utgjør innbetaling til ordningen i snitt omtrent 1 % av bruttolønn. ATP gir en livsvarig alderspensjon fra fylte 65 år. Hvor mye som utbetales bestemmes av hvor mange år en har betalt til ordningen. Årlig pensjon er i 2008 ca. 25.400 DKK for en person som har betalt til ordningen hele perioden som yrkesaktiv.
Fra 1999 har alle yrkesaktive i Danmark betalt én prosent av bruttolønnen til en lovregulert ordning som kalles særlig pensjonsoppsparing (SP). Ordningen er en individuell kontoordning som administreres i sammenheng med ATP. Fra 2005 kan en selv velge hvem som skal forvalte SP-kontoen. Pensjonsytelsene fra SP avhenger av ATP-bidragets størrelse, men det er samlet sett overensstemmelse mellom personlige inn- og utbetalinger i SP. Oppsparingen utbetales over 10 år fra fylte 67 år.

Tjenestepensjon

I Danmark er enkelte grupper offentlig ansatte tjenestemenn omfattet av lovfestet tjenestepensjon, som er ytelsesbasert og finansiert gjennom skatter og avgifter.
Bortsett fra ordningen for tjenestemenn er arbeidsmarkedspensjonsordninger (AMP) basert på avtaler mellom partene i arbeidslivet den vanlige formen for tjenestepensjon. Tjenestepensjonsordningene har høy dekningsgrad, drøyt 90 % av arbeidsstyrken er omfattet (100 % i offentlig sektor). Innskudd til tjenestepensjon utgjør typisk mellom 9 og 17 % av bruttolønn, og innbetalingen er fordelt mellom arbeidsgiver (2/3) og lønnsmottaker (1/3). Siden arbeidsmarkedspensjonsordningene er tariffbaserte, er det arbeidslivets parter som i stor grad står bak pensjonsinnretningene – arbeidsmarkedspensjonsselskapene og tverrgående pensjonskasser. Disse dekker et spesielt tariff- eller fagområde, som for eksempel jurister, økonomer eller ingeniører. Dette gjør at arbeidstakerne i en og samme bedrift kan være tilsluttet forskjellige pensjonsordninger. Nesten samtlige ordninger er innskuddsbaserte, og i europeisk sammenheng er dette unikt. Det finnes valgmuligheter innenfor systemet ved at den enkelte kan velge investeringsstrategi, sammensetning av produktene og pensjonsinstitutt. Den enkelte kan også tilleggsspare innenfor det kollektive systemet, enten i den pensjonskassen som er tilknyttet en overenskomst eller et annet sted. Tilleggssparemulighetene gjelder ikke alle ordninger, men får større utbredelse.

Private pensjonsavtaler

Dersom en person ønsker seg en pensjonsdekning utover det vedkommende har gjennom det offentlige pensjonssystemet og arbeidsmarkedspensjonssystemet, kan dette gjøres ved å knytte seg til en ordning med individuell pensjonssparing. Slik pensjonsoppsparing kan enten foregå direkte, eller via arbeidsgiver, til institusjonen som forvalter ordningen.

Linker

Flere linker på pensionsinfo.dk