Skip to main content

Italia

Italia gjennomførte i 2004 en omfattende pensjonsreform, som videreførte utviklingen fra tidligere reformer i 1992, 1995 og 1997. Reformene har gitt felles regler for de ulike delene av det tidligere fragmenterte offentlige pensjonssystemet. Den nye offentlige pensjonen er et ytelsesbasert system med personlige pensjonskonti. Alle som har kommet inn på arbeidsmarkedet etter 1996 er dekket av det nye systemet. Det gamle gjelder for alle som allerede hadde 18 års opptjening i 1996, og en blanding gjelder for mellomgruppen. 2004-reformen innebærer også endinger i tjenestepensjon og private ordninger.

Offentlig pensjon
Den offentlige pensjonen dekker samtlige arbeidstakere i Italia. De fleste ordningene knyttet til den offentlige pensjonen administreres gjennom trygdesystemet for privat sektor (INPS), mens pensjonene for offentlig sektor administreres gjennom en separat institusjon (INDAP).
Den nye pensjonsordningen innført gjennom pensjonsreformene er en innskuddspensjon der pensjonen justeres etter vekst i BNP og forventet levealder. Pensjonsavgiften er 32.7 % av bruttolønn. Arbeidsgiver betaler 23.8 % og arbeidstaker 8.9 %. Enkelte yrkesgrupper og selvstendig næringsdrivende har særavtaler der avgiften er satt til 17.5 %. Pensjonen justeres etter forventet levealder og gjennomsnittlig vekst i BNP siste fem år før pensjoneringstidspunktet. Pensjonsalder er i henhold til pensjonsreformen 65 år for menn og 60 år for kvinner fra 2008, både i det nye og det gamle systemet. Tidligpensjon er likevel fortsatt mulig. Menn kan gå av ved fylte 60, kvinner ved fylte 57. Denne muligheten vil gradvis innskrenkes.
Det nye systemet dekker alle som har kommet inn på arbeidsmarkedet etter 1996. For personer med 18 års innbetaling eller mer ved inngangen av 1996 gjelder det gamle systemet, i form av en ytelsespensjon. Personer med mindre enn 18 års bidrag i 1996 får pensjon både fra det gamle og det nye systemet. Andelen avhenger av hvor mange år en har bidratt til hvert system.
Det gamle inntektsbaserte systemet inneholder en minstepensjon for personer som har opptjent en pensjon som ville ligget under denne minstepensjonen, mens pensjonister uten noen opptjente pensjonsrettigheter mottar sosialhjelp. Det nye systemet inneholder en behovsprøvet minstepensjon som erstatter begge ordningene. Den var i 2004 € 4.952 fra fylte 65 år og € 6.967 etter fylte 70. Dette tilsvarer henholdsvis 22 og 31 prosent av gjennomsnittsinntekt.
Tjenestepensjon
Tjenestepensjonsordningene i Italia er frivillige, fonderte pensjoner. De finnes i form av lukkede fond regulert etter kollektive avtaler, åpne pensjonsfond eller som pensjonsforsikringer. Til sammen dekket tjenestepensjonsordninger i 2001 omtrent 10 % av arbeidsstyrken. En ny lov innført i 2007 inneholder vesentlige endringer i betingelsene for tjenestepensjonsordninger, og skal bidra til å øke dekningen. Den viktigste bestemmelsen er at TFR, en del av lønn som utbetales ved avsluttet ansettelsesforhold, nå automatisk skal settes inn i et pensjonsfond av arbeidsgiver dersom arbeidstaker ikke aktivt velger en annen løsning. Nye skattefordeler gis også til tjenestepensjonsordninger.
Privat pensjonssparing
Alle former for privat pensjon gis skattefordeler. Bidrag opp til 12 % av bruttlønn gir skattefradrag. Pensjonsreformen av 2004 etablerte også andre økonomiske fordeler for privat pensjonssparing. Private pensjonsforsikringer dekker omtrent 2.3 % av arbeidsstyrken.

Linker