Skip to main content

Spania

Den vanlige offentlige pensjonsordningen i Spania er en ytelsesbasert pensjon. I tillegg finnes to ordninger for minstepensjon. Omtrent 50 % av arbeidsstyrken er også dekket av enten tjenestepensjonsordninger eller private pensjonsordninger. De viktigste pensjonsreformene ble gjennomført i 1997 og 2002. Reformene forlenget blant annet opptjeningsperioden for den offentlige pensjonen, gjorde tidligpensjon mindre gunstig og innført bonusordning for utsettelse av pensjoneringstidspunktet ut over 65 år.

Offentlig pensjon
Den ytelsesbaserte offentlige pensjonen dekker alle arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, og finansieres gjennom en pensjonsavgift på 28.3 % av bruttolønn. 4.7 % betales av arbeidstaker og 23.6 % av arbeidsgiver. Pensjonsrettigheter krever 15 års opptjening, hvorav minst to opptjeningsår må være i løpet av de siste 15 årene. Full pensjon oppnås etter 35 års opptjening. Pensjonsalder er 65 år. Pensjonen beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig lønn over de siste 15 årene, opp til et tak på 33.768 € I året. Beregnet gjennomsnittsinntekt justeres etter prisstigning.
To mekanismer bidrar til å sikre minstepensjon: Den ytelsesbaserte ordningen gir et garantert minimum, og en minstepensjon som ikke krever innskudd dekker personer som ikke har andre pensjonsrettigheter. Sistnevnte erstatter en tidligere ordning med sosialhjelp. 28.3 % av pensjonistene i Spania nyter godt av minstepensjonen i den ytelsesbaserte ordningen, mens 6.3 % mottar behovsprøvet minstepensjon. Pensjonen justeres i prinsippet årlig etter konsumprisindeksen, men særlig minstepensjonen i den ytelsesbaserte ordningen har i praksis steget de siste årene.
Tjenestepensjon og private ordninger
I 2007 var omtrent 50 % av den aktive arbeidsstyrken i Spania dekket av pensjonsordninger ut over den offentlige, enten i form av tjenestepensjon eller privat pensjonssparing. Tjenestepensjon har tradisjonelt hatt liten betydning i Spania, men har blitt vanligere de siste årene. Tjenestepensjonene er frivilllige ordninger, vanligvis opprettet av den enkelte bedrift. Tjenestepensjonsordninger opprettet gjennom kollektive avtaler finnes også, og utgjør omtrent 10 % av de frivillige ordningene. Individuell pensjonssparing, enten i pensjonsfond eller som forsikringsordninger, har tradisjonelt vært noe mer utbredt enn tjenestepensjon. De står likevel for en relativt beskjeden del av de totale pensjonsutgiftene. I 2002 ble lovverket for disse ordningene endret, og nye skattefordeler har gjort at individuell pensjonssparing har blitt noe viktigere.

Linker