Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Årets rapport bekrefter ifølge Pensjonspolitisk arbeidsgruppe at de trendene en har sett over flere år fortsetter. 1 fortsetter:

• Andelen av befolkningen som tar ut alderspensjon tidlig fortsetter å falle.
• Folketrygdens utgifter til alderspensjon utgjorde vel 316 mrd. kroner i 2024, og øker over tid bl.a. som følge av et økende antall eldre, men vel 11 mrd. mindre enn om pensjonsreformen ikke hadde vært vedtatt.
• Andelen medlemmer i private tjenestepensjonsordninger som omfattes av innskuddsordninger stiger jevnt og er nå på 95 prosent.
• Omfanget av uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning blant de over 62 år har blitt redusert de siste årene.
• En nedgang i antall mottakere av særalderspensjon mellom 2020 og 2024.
• En nedgang i andelen av befolkningen i alderen 62–66 år som mottar uføretrygd.
• Pensjonsreformen har gitt økt yrkesaktivitet, særlig i den delen av privat sektor som omfattes av AFP.
• Realverdien av alderspensjon fra folketrygden har de siste årene hatt svak utvikling, som følge av lav gjennomsnittlig reallønnsvekst for arbeidstakere. Minstepensjonen har hatt en bedre utvikling, bl.a. som følge av særskilte tillegg i minstepensjonen til enslige. 2023 var et godt år for alderspensjonistene, og både de med gjennomsnittlig alderspensjon og de med minsteytelser fikk økt kjøpekraft.
• Realinntekten til personer over 62 år har økt de siste ti årene, særlig som følge av muligheten til å kombinere full jobb og full pensjon.