AFP
AFP er en frivillig tidligpensjonsordning for personer som har fylt 62 år. AFP gjelder for arbeidstakere som arbeider på en arbeidsplass med tariffavtale der AFP inngår i denne. Det finnes 5 ulike AFP ordninger, tre i privat sektor og to i offentlig sektor. I tillegg finnes det en førtidspensjonsordning innenfor landbruket som har visse likhetstrekk med AFP.
Det opprinnelige målet med AFP var å gi arbeidstakere med belastende yrker en mulighet til å gå av med pensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden. Ønsket var å gi en del arbeidstakere en verdig avgang fra arbeidslivet, eller en gradvis avtrapping mot pensjonering. AFP er sammensatt av tre elementer. Disse elementene er grunnpensjon, tilleggspensjon og AFP-tillegg. Grunnpensjonen tilsvarer beregnet alderspensjon fra folketrygden, tilleggspensjonen er avhengig av hvor høy inntekt arbeidstakeren har hatt, likevel slik at alle er sikret en tilleggspensjon tilsvarende særtillegget i folketrygden og AFP-tillegget er et flatt kronetillegg som varierer mellom ordningene.
I tariffoppgjøret i privat sektor i 2008 ble det enighet om å omgjøre ordningene fra en tidligpensjonsordning til en påslagsordning. Dette innebærer at AFP blir en tilleggspensjonsordning uten avkorting mot inntekt fra arbeid. De som tar ut AFP fra 2011 skal omfattes av denne endringen.
I offentlig sektor ble det i tariffoppgjøret i 2009 ble det bestemt at AFP ordningen videreføres som tidligpensjonsordning. Denne videreføres med noen justeringer av dagens regelverk med fortsatt avkorting mot arbeidsinntekt.
AFP i Privat sektor
I privat sektor er det tre ordninger for AFP. LO/ NHO ordningen er den absolutt største og omfatter nær 90 prosent av arbeidstakere med AFP ordning i privat sektor. AFP ordningene for finansnæringen og Spekter er betydelig mindre.
Som hovedregel har alle ansatte rett til AFP når bedriften er omfattet i tariffavtalen. Det er imidlertid knyttet en del individuelle vilkår til å kunne få pensjon. Dersom en ansatt har flere arbeidsforhold, må hovedbeskjeftigelsen være i den bedriften som er tilsluttet AFP-ordningen. Arbeidsforholdet med den største inntekten regnes som hovedbeskjeftigelsen. Det er et absolutt krav om at en person må være ansatt og reell arbeidstaker med minimum 20 prosent stillingsandel på månedsbasis.
I tillegg er det krav om at en fyller følgende kriterier:
- Ha fylt 62 år
- Ha vært ansatt i samme bedrift de siste 3 år eller i de siste 5 årene ha vært sammenhengende ansatt i virksomheter tilsluttet ordningen
- Ikke motta førtidspensjon eller tilsvarende ytelser fra nåværende arbeidsgiver eller dennes forsikringsselskap uten motsvarende arbeidsplikt
- Ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden og dessuten ha hatt en tilsvrarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret
- Ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år, til og med året før uttaksåret
- Ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret.
AFP kan ikke gis samtidig med uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller etterlattepensjon fra folketrygden. Det er imidlertid mulig å si fra seg slike ytelser for å få rett på AFP. Sykepenger er pensjonsgivende inntekt. Det vil derfor være mulig å gå av med AFP dersom man mottar sykepenger og de øvrige vilkårene er oppfylt.
AFP finansieres på ulik måte i de tre AFP-ordningene i privat sektor. Staten bidrar til 40 prosent av utbetalingene, eksklusive AFP-tillegget, til personer i alderen 64 – 67 år, mens det er forskjeller mellom ordningene med hensyn til hvordan arbeidsgivernes andel finansieres. I tillegg til å finansiere en andel av utbetalingene, bidrar staten til dagens AFP-ordning gjennom å gi pensjonsopptjening i folketrygden til AFp-pensjonistene tilsvarende om de fortsatt stod i jobb.
LO/ NHO ordningen
LO/ NHO ordningen for AFP ble etablert i forbindelse med lønnsoppgjøret i 1988. Opprinnelig var pensjonsalderen 66 år i ordningen, men denne har blitt senket i flere omganger slik at den nå er 62 år. Ordningen er fleksibel i den forstand at pensjonen kan tas ut på ved ønsket tidspunkt etter fylte 62 år og før en har mulighet til å ta ut alderspensjon i folketrygden. Det er også mulig å ta ut delpensjon i forbindelse med deltidsarbeid. Staten yter bidrag til ordningen og forutsetningen for den statlige finansieringen er regulert i Lov av 23. Desember 1988 nr. 110 – statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. AFP-pensjonistene blir godskrevet fremtidige pensjonspoeng og opptjening i folketrygden fra og med uttaksåret for AFP og til og med det året den enkelte fyller 66 år. Dette skal gi samme pensjon fra folketrygden som om en hadde stått i arbeid fram til fylte 67 år. AFP kan ikke gis samtidig med andre pensjonsytelser fra folketrygden som for eksempel uførepensjon, rehabiliteringspenger, etterlattepensjon eller overgangsstønad. For å få AFP må arbeidstakeren si fra seg disse ytelsene.
For at ansatte skal være omfattet av LO/ NHO ordningen må bedriften være bundet av tariffavtale hvor AFP-bilaget inngår. Samtlige ansatte, både organiserte og uorganiserte, vil i utgangspunktet være omfattet av pensjonsordningen. De som deltar i LO/ NHO ordningen er:
- Medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med et LO-forbund
- Medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med forbund utenfor LO, når AFP ordningen er en del av avtalen
- Bedrifter som har tariffavtale direkte med et LO forbund
- Bedrifter som har tariffavtale med en annen arbeidsgiverforening enn NHO når LO er part i avtalen.
Det er også slik at LO og NHO kan samtykk i at andre tariffområder inkluderer AFP-ordningene i sine avtaler. De to største tariffområdene utenfor LO/ NHO området som har fått slik anledning er Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
LO/NHO ordningen finansieres på to måter. For det første betaler medlemsbedriftene en avgivt basert på antall ansatte i virksomheten og deres arbeidstid. I tillegg betaler bedriftene en egenandel på 25 prosent av AFP pensjonen, inklusive AFP-tillegget for egne ansatte som tar ut AFP. Det gis fritak for egenandelen hvis det er slik at en arbeidstaker ble ansatt etter fylte 59 år. Pensjonen dekkes altså i disse tilfellene fullt ut gjennom AFP-ordningen. Det er etablert et fond som skal bidra til sikkerheten for framtidige forpliktelser i AFP ordningen.
AFP tillegget på kr. 11.400,- er skattefritt i LO/NHO ordningene.
AFP-ordningen i finansnæringen
I forbindelse med tariffoppgjøret i 1994 ble ordningen med AFP innført i bank- og finansnæringen. Aldersgrensen for AFP pensjon ble gradvis senket slik at det nå er mulig å ta ut AFP fra fylte 62. Pensjonsordningen er fleksibel slik at pensjonen kan tas ut i perioden fra fylte 62 år fram til alderspensjon i folketrygden. AFP-ordningen i finansnæringen gjelder for ansatte i bedrifter med tariffmessig tilknytning til Finansforbundet eller Finansnæringens Arbeidsgiverforening. De som omfattes av denne ordningen er
Bedrifter som er medlem i FA og:
- Som er bundet av tariffavtale mellom FA og Finansforbundet, eller
- Som er er bundet av tariffavtale med andre forbund enn Finansforbundet (f.eks Handel og Kontor, FALO), eller
- Som ikke er bundet av tariffavtale, men arbeidsgiver og de ansatte er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen
Bedrifter utenfor FA som er bundet av tariffavtale mellom bedriften og Finansforbundet
Andre tariffbundne bedrifter som FA og Finansforbundet er enige om skal gis adgang til ordningen
Sekretariatene i FA og Finansforbundet
AFP ordningen i finansnæringen finansieres ved at siste arbeidsgiver betaler hele sin andel for den ansatte til ordningen, altså med unntak av den andelen som staten bidrar med. Dette innskuddet skal dekke forventede framtidige utgifter til AFP. Dersom innskuddet ikke viser seg å være tilstrekkelig foretas et etteroppgjør. Dersom innskuddet har vært for høyt tilbakebetales beløpet. Pensjonene er ikke fondert, men betales løpende av arbeidsgiver. Særskilte bankgarantier sikrer arbeisgiverens andel av finansieringen. AFP tillegget på kr. 20.400,- er skattepliktig for ansatte i finansnæringen.