Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Hovepunktene fra sammendraget:

• Ved utgangen av 2025 mottok om lag 1 085 000 personer alderspensjon fra folketrygden. De siste fem årene har veksten i antall mottakere av alderspensjon vært relativ stabil på om lag 2 prosent per år.
• Mange benyttet seg av muligheten til å ta ut alderspensjon før 67 år fra 2011. I årene fra 2021 til 2024 var det en nedgang i antall mottakere av alderspensjon under 67 år, men antallet økte litt igjen i 2025
• Andelen av befolkningen i alderen 62–66 år med mulighet for å ta ut alderspensjon tidlig øker, og var i 2025 på 65 prosent. Det er en overvekt av menn som tar ut alderspensjon tidlig. 
• Det er anslått at pensjonsreformen for første gang førte til innsparinger fra 2021. Anslåtte innsparinger i 2025 fra pensjonsreformen var samlet sett på 18,5 milliarder kroner.
• I 2025 var det en nedgang i andelen mottakere av uføretrygd blant de over 62 år, mens det var en økning i andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og dagpenger.
• Blant arbeidstakere med innskuddspensjon har 30 prosent minstesparing etter obligatorisk tjenestepensjon. Totalt er 35 prosent tilknyttet en ordning med grunnsats på 2 prosent, mens 42 prosent er tilknyttet ordninger med grunnsats på 5 prosent eller mer. 50 prosent av medlemmene er tilknyttet en ordning som ikke gir ekstra tilskudd for lønn mellom 7,1 G og 12 G.
• Ifølge Nav, var det om lag 144 000 personer som mottok AFP i privat sektor per desember 2025, noe som innebærer en økning på 8 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i 2024. Blant disse var 66,2 prosent 67 år eller mer.
• Antallet mottakere av alderspensjon fra Statens pensjonskasse (SPK), Kommunal landspensjonskasse (KLP) og Oslo Pensjonsforsikring (OPF) har økt i perioden 2021–2025, mens antall mottakere av uførepensjon over 62 år har gått ned både i SPK og KLP, men har økt noe i OPF.
• Fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrensen, har ført til at flere fortsetter etter særaldersgrensen.
• Sammenlignet med sysselsettingen før pensjonsreformen, er sysselsettingen høyere for alle aldersgruppene over 60 år. Økningen fra 2010 har vært spesielt stor for aldersgruppen 62–64 år.
• Både for menn og kvinner har andelen som kombinerer arbeid og alderspensjon fra folketrygden falt siden 2021.
• Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid er høyere i 2025 enn i 2021 for aldersgruppene 62–66 år og 67–69 år, mens gjennomsnittlig avtalt arbeidstid i 2025 er noe lavere enn i 2021 for aldersgruppen 70–74 år.
• For aldersgruppen 60 år og eldre sett samlet, har realveksten i samlet median inntekt etter skatt vært på om lag 6 prosent i perioden 2014–2024, som er på samme nivå som realveksten for aldersgruppen 40-49 år. Realveksten i aldersgruppene 67–69 år og 70–74 år har vært svak i perioden.
• Det har i perioden 2014–2024 vært realvekst i median inntekt etter skatt for alle desiler. Økningen i kjøpekraft har imidlertid vært sterkest for de laveste desilene.
• Realverdien av minstenivåene har økt relativt mye siden innføringen av pensjonsreformen, og særlig for enslige.
• Både andelen og antallet minstepensjonister var i 2025 på sitt laveste nivå noensinne. Det er store forskjeller mellom kjønn, og kvinner utgjør majoriteten av minstepensjonistene.