Er språket nøkkelen til større interesse, forståelse og kunnskap om pensjon?
Gry Nergard
For to år siden avga finansnæringen i Norge følgende språkløfte: «Finansnæringen i Norge skal skrive enklere og mer forståelig om pensjon slik at forbrukerne kan ta gode og informerte valg for sin egen fremtid». Er løftet innfridd?
Lav kunnskap om viktige begreper
Det var god grunn til å gjøre noe med språket som ble brukt i kommunikasjon med forbrukerne på pensjonsområdet. «Aldri før har så mange skjønt så lite av noe som er viktig for dem», sa Finans Norges administrerende direktør etter at vi hadde gjennomført en undersøkelse av hva folk forsto av språket som ble brukt om pensjon. Undersøkelsen Finans Norge gjennomførte viste at folk flest – naturlig nok – ikke visste hva for eksempel fortsettelsesforsikring, innskuddsfritak, hybridpensjonsforsikring og dødelighetsarv var. Kanskje ikke så farlig, tenker du. Men det er betenkelig at bare 16 prosent av de spurte visste hva pensjonskapitalbevis var, når det foreligger 1,5 millioner avtaler om pensjonskapitalbevis, til en verdi av 74 milliarder kroner. Og nesten ikke til å tro at bare 26 prosent av de spurte visste hva fripolise var, selv om det forelå 920 000 avtaler om fripoliser, til en verdi av 308 milliarder kroner. Det er litt skremmende at så mye av pensjonen til det norske folk ligger pent innpakket i esker med merkelapper som så få forstår.