NOVAs publikasjoner
NOVA er ett av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter. NOVAs forskning tar for seg samfunnets og velferdsstatensulike sider, og vi forsker på hele livsløpet: fra tidlige år til sent i livet.
Nedenfor følger en oversikt med sammendrag for pensjonsrelaterte publikasjoner fra NOVA de senere årene. Trykk på overskriften for å laste ned hele publikasjonen. Publikasjonene i uthevet fet skrift finnes ikke tilgjengelige for direkte nedlasting.
2009
Blekesaune, Morten (2009). Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten. NOVA Rapport 1/09.
Rapporten beskriver pensjoneringsatferden blant statsansatte mellom 50 og 70 års alder i perioden 2001 til 2008 med data fra Statens tjenestemannsregister og Statens Pensjonskasse. Analysene gjør bruk av overlevelseskurver, gjennomsnittlig avgangsalder blant de som gikk av med pensjon, og diskrettids forløpsmodeller som også tar hensyn til antallet ansatte i hvert alderstrinn. Disse metodene gir stort sett sammenfallende resultater.
Avgangsalderen økte relativt jevnt gjennom perioden fra 2001 til 2008. Det ble også vanligere å kombinere pensjon med arbeid i denne perioden. Avgangsalderen økte mer blant kvinner enn menn. Avgangsalderen varierer mellom yrkesgrupper og etater, og yrkesvariasjonen er større enn etatsvariasjonen. Grunnen er at særaldersgrenser og utdanningsnivå varierer mer mellom yrker enn mellom etater. Endringer i yrkessammensetningen kan bidra til å forklare en mindre del av den økte avgangsalderen i perioden. Avgangsalderen viser noe ulik utvikling over tid mellom yrkesgrupper og etater.
2005
Denne rapporten undersøker hva unge uførepensjonister gjorde før de ble pensjonert. Registerdata er hentet fra Forløpsdatabasen Trygd. Mange har jobbet litt, men få har jobbet mye. Relativt mange har jobbet innenfor tjenesteyting, spesielt i helse- og sosialsektoren. Få har derimot jobbet i primærnæringer (jordbruk m.m.) eller sekundærnæringer (industri m.m.). Få har også gått på skole etter at de fylte 20 år. Mange mottok ytelser fra folketrygden for arbeidsuførhet også før de ble uførepensjonert. De fleste jobber også litt etter uførepensjonering, men som oftest med svært beskjedne inntekter. Vedlegget viser med data fra en spørreundersøkelse hvordan unge uførepensjonister vurderer sin situasjon før og etter pensjonering. Relativt mange kjeder seg og føler seg ensomme som uførepensjonister.
This NOVA working paper is a revised version of a paper that has previously been presented at the ISA RC19 conference: «Welfare state restructuring: processes and social outcomes» held in Paris, September 2.–4. 2004 and at «Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskap» held at Hurdalsjøen, January 5.–7. 2005. The paper offers a comparative evaluation of the proposal for reform of the Norwegian old age pension system put forward by the Pension Commission in January 2004 with the Swedish pension reform that took effect in 1999. While the Swedish pension reform is a historical reality, the Norwegian pension reform process is still underway and hence a «moving target». The paper bases its description and evaluation of the pending Norwegian reform on the report from the Pension Commission and on the white paper presented by the Bondevik Government in December 2004. Since then – in May 2005 – a broad coalition in the Norwegian Parliament has concluded an agreement on the coming pension reform that signals important deviations from the original proposal – particularly with respect to the distributive profile and incentive structure.
2001
Øverbye, Einar og Morten Blekesaune (2002). Early retirement and social citizenship. NOVA Skriftserie 2/02.
Social citizenship concerns the degree of social, economic and political integration into larger cultural structures. The paper is split in two parts. Part 1 deals with social integration among early retirees in Denmark, Finland and Norway; part 2 with political integration where early retirees are compared with the working population. The research is part of a Nordic comparative research project sponsored by the Nordic Ministry Council through NOS(S) in conjunction with other sources, including Ministries of Social Affairs and National Research Council.
Koren, Charlotte (2001). Minstepensjon og minstepensjonister. NOVA Rapport 19/01.
Hvorfor har så mange alderspensjonister minstepensjon, selv etter at folketrygden har eksistert i 35 år? Vil antallet minstepensjonister gå ned i årene som kommer, og hvem er det som blir fremtidens minstepensjonister? Slike spørsmål tas opp i denne rapporten.
Det redegjøres for hvordan reguleringene i grunnbeløp og særtillegg har påvirket tallet på minstepensjonister. Utviklingen har gått i retning av mindre forskjell mellom minstepensjon og tilleggspensjon, og mindre forskjell mellom pensjon til enslige og pensjonister i parforhold. Hvor mange alderspensjonister som får minstepensjon i fremtiden, avhenger kritisk av hvordan folketrygdens grunnbeløp og særtillegg blir regulert. Ved hjelp av Statistisk sentralbyrås mikrosimuleringsmodell MOSART studeres hva som påvirker tallet på minstepensjonister i fremtiden og hvordan gruppen minstepensjonister vil bli sammensatt. Mens vi tidligere fant flest minstepensjonister blant de eldste, er det etter hvert gifte og skilte kvinner og ugifte menn i alle alderskull som er overrepresentert. En betenkelig følge av at størrelsen på minstepensjonen økes, er at en stadig økende del av minstepensjonistene har hatt arbeidsinntekt, betalt pensjonsavgift og tjent opp tilleggspensjon.
Blekesaune, Morten (2001). Levekår og livskvalitet hos uførepensjonister og mottakere av avtalefestet pensjon – om overgangen til førtidspensjon. NOVA Rapport 10/01.
Rapporten analyserer overgangen til uførepensjon og avtalefestet pensjon. Hvilke grunner angir pensjonistene for at de pensjonerte seg? Hvordan vurderer de sin velferd før og etter pensjoneringen? Hvordan er deres levekår og livskvalitet sammenlignet med andre grupper? Uførepensjonistene viser til helsesvikt og gap mellom arbeidskrav og arbeidskapasitet som de viktigste grunnene for pensjoneringen. Mottakere av avtalefestet pensjon svarer først og fremst at de ønsker mer tid til familie, venner og fritid. De rapporterer også stort sett gunstige velferdsvirkninger av pensjoneringen, mens uførepensjonistenes erfaringer er mer blandet. Yngre uførepensjonister er minst fornøyd. Uførepensjonistene har dårligere levekår enn andre grupper langs alle de velferdsdimensjonene som undersøkes.
Blekesaune, Morten (2000). Uførepensjonisters materielle levekår og sosial tilknytning – en undersøkelse basert på fem levekårsundersøkelser fra 1983 til 1995. NOVA Rapport 7/00.
Denne rapporten er tufta på Statistisk sentralbyrå sine levekårsundersøkingar, og forskarane har samanlikna materielle levekår og sosial tilknyting hjå uførepensjonistar og andre grupper i yrkesaktiv alder. Dei har òg samanlikna dei same personane før og etter dei vart uførepensjonerte.
Det vert fastslege at uføretrygding aukar risikoen for sosial isolasjon. Uførepensjonistane har dårlegare levekår på dei fleste område. I nokre høve kan dette forklarast med at uførepensjonistane har høgare alder og dårlegare helse, i nokre høve òg med at dei har lågare inntekt. Men ein del forskjellar kan ikkje forklarast med slike faktorar.
Uførepensjonistar er lite med i fritidsaktivitetar utanfor hushaldet. Dei som bur åleine har spesielt høg risiko for sosial isolasjon. Overgang til uføretrygd og oppløysing av parforhold er noko som ofte skjer samstundes.