Pensjonsordninger for yrkesgrupper i Europa – en kartlegging
Egne pensjonsordninger for særskilte yrkesgrupper har lange historiske røtter i Europa. Slike yrkespensjonsordninger ble i mange europeiske land etablert som de første pensjonsordningene, lenge før de offentlige sosialforsikringssystemene ble etablert. Det var først og fremst i offentlig sektor det historisk utviklet seg egne pensjonsordninger for yrkesgrupper basert på egne lover, typisk for embetsmenn og militært personell, men også for ulike yrkesgrupper i helsevesenet. I noen tilfeller var det særlige yrkesgrupper som sjømenn og fiskere som fikk egne ordninger. I Norge er det eksempler på begge slike typer av yrkesordninger.
I flere land dannet disse pensjonsordningene grunnlaget for utbygging og utvikling av offentlige sosialforsikringssystemer. I noen land ble typisk en rekke parallelle yrkespensjonsordninger ryggraden i det offentlige pensjonssystemet. I andre land ble de yrkesbaserte ordningene omdannet og videreført i tillegg til et offentlig system for grunn- og tilleggspensjoner. I Norge ble for eksempel yrkesordninger for lærere omdannet til en tjenestepensjonsordning på toppen av folketrygdens grunn- og tilleggspensjon, mens pensjonstrygden for sjømenn ble omdannet til en ren førtidspensjonsordning. Det finnes også eksempler på at det er laget pensjonsordninger for yrkesgrupper gjennom tariffavtaler. Gjennom denne lange historiske utviklings- og omdanningsprosessen finnes det derfor svært ulike yrkesordninger i dag, med svært ulik kobling til det offentlige pensjonssystemet. Noen ordninger er å oppfatte som en del av det, mens andre utgjør særlige tillegg, samtidig som noen er rene tjenestepensjonsordninger utover det offentlige systemet.
Dette notatet handler om den ulike utforming og rolle i det totale pensjonssystemet som yrkesbaserte pensjonsordninger har i utvalgte europeiske land.
Notatet gir en oversikt over et område pensjonsordninger for nærmere definerte yrkesgrupper, som det har vært rettet liten oppmerksomhet mot og gjort lite systematisk forskning på, nasjonalt som internasjonalt. Som utgangspunkt for gjennomgangen vil vi dele pensjonsordninger for yrkesgrupper inn i to hovedtyper:
1. Pensjonsordninger for bestemte yrkesgrupper som er nedfelt i nasjonal lovgivning.
2. Pensjonsordninger for yrkesgrupper som er etablert gjennom det kollektive forhandlingssystemet i arbeidslivet.
I notatet kartlegges omfanget av pensjonsordninger for særskilte yrkesgrupper i Europa, herunder i Norge. Hvordan er de innrettet og organisert?
Notatet beskriver hovedtrekkene i yrkespensjonsordninger i de land der det er kartlagt at slike ordninger finnes. Nærmere bestemt forsøker notatet å klarlegge følgende:
- Hvilke yrkesgrupper pensjonsordningene omfatter
- Type pensjonsordning (ytelse, innskudd eller andre typer ordninger)
- Hvordan ordningene er institusjonelt forankret / organisert (lov, avtale)
- Om ordningene gjelder ansatte både i offentlig og privat sektor
- Finansiering og leverandørforhold (fonderte1 eller ikke-fonderte og hvem som administrerer ordningene)
Denne kartleggingen av yrkespensjonsordninger i Europa er gjort gjennom en kombinasjon av litteraturstudie og utsendelse av spørreskjema2 i samarbeid med OECD, til OECDs pensjonskontakter i alle land innen EU/EØS-området.
Notatets kapittel 2 gir en kort presentasjon av hovedprinsippene i det norske tjenestepensjonssystemet og hvordan ordningene er innrettet i både offentlig og privat sektor. Kapittel 3 beskriver de pensjonsordninger som finnes for yrkesgrupper i Norge, mens kapittel 4 kartlegger og beskriver hovedtrekkene i yrkespensjonsordninger i andre europeiske land der det er kartlagt at slike ordninger finnes, og data om ordningene er tilgjengelige. Kapittel 5 oppsummerer funnene i et komparativt perspektiv.
Notatet er ikke ment å gi en utfyllende totaloversikt over omfanget av yrkespensjonsordninger i Europa, men en første komparativ presentasjon og sammenstilling av slike ordninger, basert på tilgjengelig informasjon gjennom litteraturstudien og den nevnte spørreundersøkelsen.