Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen
Fleksibel pensjoneringsalder ble innført fra januar 2011. Frem til september 2011 var det drøye 30 000 personer som hadde benyttet seg av muligheten til å ta ut alderspensjon før 67 år. Hele fem av seks av de nye mottakerne var menn. En del av denne forskjellen skyldes at flere kvinner enn menn allerede hadde benyttet seg av andre pensjonsordninger, og at det er flere kvinner enn menn som ikke har høy nok pensjonsopptjening til å ta ut alderspensjon før 67 år. Men selv
om vi korrigerer for dette, er det en langt høyere andel menn som har tatt ut alderspensjon.
Andelen 62–66-åringer som mottar en form for pensjon – alderspensjon, uførepensjon, avtalefestet pensjon eller etterlattepensjon – har som følge av dette økt fra 57–58 prosent i perioden 2008–2010 til 65 prosent i september 2011. Selv om flere mottar pensjon, har likevel sysselsettingen økt for den samme aldersgruppen. Seks av ti alderspensjonister under 67 år arbeider ved siden av pensjonen. De fleste av disse ser til ut til å arbeide heltid – nesten fire av fem har en avtalt arbeidstid på over 30 timer. Sysselsettingen har dessuten økt fra 2010 til 2011 for alle aldersgrupper over 60 år, og utviklingen er mer positiv enn for befolkningen for øvrig. Det er også en høyere andel av 62–66-åringer som fortsetter i arbeid i 2011 enn i 2010. Industri og bergverksdrift og utvinning peker seg ut som næringer der antallet som har fortsatt i arbeid øker mest. Sysselsettingen blant de over 60 år har økt over flere år. Vi kan derfor ikke si sikkert i hvilken grad økningen skyldes pensjonsreformen og i hvilken grad andre forhold har spilt inn. Nedgang i arbeidsledigheten, høyere utdanningsnivå blant eldre og holdningsendringer blant arbeidstakere og arbeidsgivere kan også ha ført til høyere sysselsetting.