Pensjonsreformen – flere eldre i arbeid
Fleksibel uttaksalder for alderspensjon ble innført i 2011. Så langt har nesten 45 prosent av de som har hatt muligheten til det, tatt ut alderspensjon før 67 år. Dette er flere enn ventet, men nesten to av tre alderspensjonister under 67 år har valgt å arbeide ved siden av pensjonen. Sysselsettingen blant eldre har dermed fortsatt å øke etter at pensjonsreformen ble gjennomført. Andelen 62–66-åringer i registrert arbeid har økt fra 39 prosent til 42 prosent fra tredje kvartal 2010 – 2012. Dette har gitt 9 000 flere sysselsatte i denne perioden.
Andelen som fortsetter i arbeid i aldersgruppen 62–66 år har økt spesielt mye blant de med rett til AFP i privat sektor. Mens 24 prosent av 62–66-åringene i disse virksomhetene sluttet i arbeid fra tredje kvartal 2009–2010, var tilsvarende andel fra tredje kvartal 2011–2012 bare 15 prosent. Den gamle AFP ordningen ga svake insentiver til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt, mens denne gruppen nå kan kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen blir redusert.
Det er innen de tunge manuelle yrkene at folk i størst grad har latt seg påvirke til å fortsette lenger i jobb. For håndverkere og prosess- og maskinoperatører i private AFP-virksomheter har andelen 62–66-åringer som fortsetter i jobb fra ett år til det neste, økt med 13 prosentpoeng etter reformen. Potensialet for økning var også størst for denne gruppen, fordi særlig mange av disse tidligere sluttet i arbeid før de fylte 67 år.
Om vi sammenligner utdanningsgrupper, finner vi at andelen som fortsetter i arbeid, har økt mest blant personer som bare har grunnskoleutdanning. Likevel er det fortsatt slik at jobbsannsynligheten for eldre arbeidstakere øker med utdanningsnivået. Vi finner også en relativt stor vridning mot at eldre arbeidstakere har høyere utdanning enn tidligere. Dette er en utvikling som vil fortsette i tiden fremover. Både høyere utdanningsnivå og bedre helse vil trolig bidra til ytterligere økning i sysselsettingen blant eldre de nærmeste årene.