Tjenestepensjoner i endring
Fafo-forsker Geir Veland gir i et nytt notat en oversikt over utviklingen i det private tjenestepensjonsmarkedet i Norge i perioden 2002–2010. Han presenterer de viktigste trekk og endringstendenser, både hva gjelder forholdet mellom ytelses- og innskuddspensjoner, omdanninger fra ytelse til innskudd, innskuddssatser og ytelsesnivåer, kapital i ordningene, leverandørenes markedsandeler, individuelt investeringsvalg, supplerende forsikringsdekninger, uttak av pensjon fra 62 år, samt omfanget av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Notatet viser at det private tjenestepensjonssystemet fortsatt er i endring.
Det private tjenestepensjonsmarkedet er i endring. Før 2001 var sluttlønnsbaserte ytelsesordninger enerådende i det private markedet, og mange arbeidstakere i privat sektor hadde ikke tilgang til en tjenestepensjonsordning. Innskuddsbasert tjenestepensjon ble først tillatt etter skatteloven i 2001, og det var en intensjon at innskuddspensjoner skulle gjøre det enklere for foretak som ikke hadde tjenestepensjon å etablere en ordning for sine ansatte (Hippe m.fl. 2007). Utviklingen de første årene etter 2001 viste at utbredelsen av tjenestepensjoner aldri ”tok av”, selv om rundt 120 000 arbeidstakere hadde en innskuddsordning ved utgangen av 2005.
Som ledd i prosessen rundt pensjonsreformen ble tjenestepensjon obligatorisk fra 2006, og mange hundretusener fikk en tjenestepensjonsordning. Omtrent alle nyetablerte ordninger var innskuddsbaserte, og skapte dermed en ny situasjon i det private markedet: innskuddsordningene omfatter nå langt flere arbeidstakere enn de tradisjonelle ytelsesordningene. Videre er ytelsesordningene fortsatt under press i privat sektor fordi mange foretak har, eller har planer om, å omdanne ytelsesordningen til en innskuddsordning. I tillegg utreder Banklovkommisjonen spørsmålet om nye tjenestepensjonsprodukter bør tillates, og vil da være et alternativ først og fremst for foretak som i dag har en sluttlønnsbasert ordning. Et sentralt spørsmål vil derfor være om sluttlønnsordningene om noen år vil ha utspilt sin rolle i det private tjenestepensjonsmarkedet, og således skape et sterkere skille mellom offentlig og privat sektor.
Dette notatet gjennomgår utviklingen i det private tjenestepensjonsmarkedet i Norge fra 2001 og de viktigste endringene. I tillegg presenterer notatet i år en oversikt over tilbudssiden i det private tjenestepensjonsmarkedet og pensjonsleverandørenes markedsandeler. Fra 2011 er det mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt fra fylte 62 år (både fra folketrygden og tjenestepensjonene), og notatet presenterer tall som viser i hvilket omfang pensjon faktisk tas ut fra 62 år. Notatet gir også en beskrivelse av utviklingen i antall fripoliser og pensjonskapital, som utspringer fra henholdsvis ytelsespensjoner og innskuddspensjoner.