Uførepensjon og gradering
Artikkelen ser på utviklingen i bruk av gradert uførepensjon, og hva som kjennetegner personer som mottar en gradert ytelse, sammenliknet med andre uførepensjonister. Vi finner at omlag 18 prosent av dagens uførepensjonister mottar en gradert uførepensjon. Graderingsandelen er betydelig høyere blant kvinner (21 prosent) enn blant menn (13 prosent). Dette kan blant annet skyldes at kvinner med uførepensjon har andre diagnoser enn menn, samt at menn og kvinner har ulike jobber.
Det er i næringene «undervisning» og «helse og sosialtjenester» en finner flest med gradert uførepensjon. Dette er typisk kvinnedominerte næringer. Lavest andel med gradering finner en innenfor «industri» og «forretningsmessig tjenesteyting», typisk mannsdominerte næringer.
En mulig forklaring på kjønnsforskjellene er dermed at menn i større grad enn kvinner jobber i næringer som vanskeligere lar seg forene med en gradert uførepensjon.
Det store flertallet (83 prosent) av de som mottok en gradert uførepensjon hadde i 2011 en pensjonsgivende inntekt. Av de med full uførepensjon hadde til sammenlikning 23 prosent en pensjonsgivende inntekt. I dagens ordning er det mulig å tjene 1G (81 153 kroner i 2012) utover full uførepensjon før pensjonen avkortes. Det er i aldersgruppen 50–59 år vi finner flest som tilpasser seg/ser ut til å tilpasse seg denne inntektsgrensen.
Det er langt vanligere å kombinere uførepensjon og arbeid for de som har en muskel – og skjelettlidelse enn for de som har en psykisk lidelse. Bare 9 prosent av de som mottar uførepensjon på grunn av en psykisk lidelse hadde gradert uførepensjon ved utgangen av 2011, mot 24 prosent blant de med muskel- og skjelettlidelser.
Blant nye uførepensjonister i perioden 2010–2012 var det 29,5 prosent som hadde en gradert uførepensjon. Dette er en økning i forhold til tidligere år.