Finansnæringen har lenge etterlyst behov for bedre tilrettelegging for forsikrings- og pensjonsforetaks investeringer i infrastruktur. Livsforsikrings- og pensjonsforetak forvaltet ved utgangen av 2015 ca. 1 200 milliarder kroner på vegne av kundene. Dette er midler som skal finansiere fremtidige pensjoner og andre langsiktige forpliktelser, og infrastrukturinvesteringer kan være godt egnet til å gi langsiktig og stabil avkastning av denne kapitalen. Samtidig har Norge stort behov for investeringer i infrastruktur, både i form av nye prosjekter og etterslep på vedlikehold av eksisterende strukturer.
I 2011 ble det gjort endringer i kapitalforvaltningsforskriften som åpnet for at livsforsikrings- og pensjonsforetak på visse vilkår kunne investere indirekte i infrastruktur. Omfanget av slike investeringer har vært relativt lite, og det er reist en rekke innvendinger mot utformingen av reglene. Etter gjennomføringen av Solvens II for forsikringsforetak, er det bare pensjonsforetak som må forholde seg til aktivaklassene og plasseringsgrensene i kapitalforvaltningsforskriften.