Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Siden man ønsker kvartalsvise tall med kort produksjonstid, gir rapporten primært en beskrivende analyse av utviklingen og gjør ikke forsøk på å forklare årsaker. Pensjonsreformen kan være en viktig, men ikke den eneste grunnen til den utviklingen tallene over sysselsatte viser. Demografiske forhold er for eksempel viktig. Den beskrivende analysen er likevel lagt opp slik at man kan få indikasjoner på mulige virkninger av pensjonsreformen. Det ene er at det også er med tall for sysselsettingen blant 60 og 61 åringer som i all hovedsak ikke kan gå av med alderspensjon. Det andre er at når vi fordeler sysselsettingen på grupper av eldre, viser dette hvordan disse ulike gruppene tilpasser seg pensjonsreformen.

Utviklingen i sysselsettingen beskrives ved to indikatorer. Den ene er gjennom endringer i andel av befolkningen som er arbeidstakere (arbeidstakerprosenten) og den andre indikatoren viser andelen arbeidstakere i et gitt år som også er arbeidstakere året etter. Den siste indikatoren viser altså andelen som fortsetter å stå i arbeid. Et av hovedmålene med pensjonsreformen var at denne skulle øke. Det har over flere år, også før pensjonsreformen ble innført, vært en viss vekst i arbeidstakerprosenten for alle ettårige aldersgrupper fra 60 år og over. Dette gjelder altså også før pensjonsreformen trådde i kraft fra januar 2011. Men utviklingen fra 2011 til 2012 viser at alle de ettårige aldersgruppene 62 år og over har hatt en sterkere vekst enn 60 og 61 åringene. Veksten har vært særlig sterk for personer i alderen 62 og 63 år. Dette gjelder både for kvinner og menn. Videre har veksten vært særlig sterk for de med høyeste utdanning på videregående nivå.

Når vi ser på andelen som fortsatt er i arbeid ett år etter, presenterer vi tall for de som går fra å være 61 til å bli 62 år. Tallene viser at veksten i andelen som fortsatt var i arbeid var klart sterkere mellom 2011 og 2012 enn de foregående tre år. Veksten var klart sterkere for personer med grunnskole og videregående skole enn for de med høyere utdanning. Fortsatt har likevel de med høyere utdanning et høyere nivåtall for de som fortsatt står i arbeid.

Veksten i andelen som fortsatt står i arbeid, var videre sterkere i privat sektor enn i offentlig sektor siste år. De ulike AFP-ordningene i offentlig og privat sektor, og ulik tilpasning av pensjonsreformen i de to sektorene, kan være en årsak til at veksten var større i privat sektor. Dette gjelder særlig når vi sammenligner personer som ikke har høyere utdanning. Siden privat sektor har en mye høyere andel arbeidstakere uten høyere utdanning, vil også dette forklare mye av de forskjeller vi finner mellom totaltallene for privat og offentlig sektor.