Alderspensjon i folketrygden
Den nye alderspensjonen i Norge kan oppsummeres med følgende hovedpunkter;
- Alle sparer til sin egen pensjon: For hvert år med inntekt settes et beløp tilsvarende en andel på 18,1 % av inntekten opp til 7,1 G inn i pensjonsbeholdningen. Størrelsen på denne pensjonsbeholdningen vil være avgjørende for hvor mye en får utbetalt i pensjon.
- Alle år teller med i pensjonsopptjeningen: alderspensjonen blir beregnet på bakgrunn av pensjonsbeholdningen som tjenes opp for alle år i arbeid fra fylte 17 år til fylte 75 år. Dette erstatter den tidligere besteårsregelen der det kun var inntekten i de 20 beste inntektsårene som påvirket pensjonsnivået.
- Alle må betale for at vi lever lenger: hvert kull bærer risikoen for sin egen levealder. Pensjonen vil beregnes og justeres i forhold til forventet levealder.
- Alle kan kombinere arbeid og pensjon: det vil være mulig å jobbe så mye man vil samtidig som man får utbetalt pensjon.
Et gjennomgående trekk ved det nye norske systemet for alderspensjon i folketrygden er at det skal stimulere til deltakelse i arbeidslivet.
Hvordan berøres de ulike kullene av pensjonsreform?
Pensjonen fra folketrygden gjennomgår en reformprosess. Det nye regelverket som følger av pensjonsreformen innføres gradvis. Dette betyr at norske arbeidstakere må forholde seg til ulike systemer for opptjening og utbetaling av pensjoner. Personer som er født før 1943 berøres ikke av det nye regelverket siden dette ikke trer i kraft før i 2010. I 2010 vil alle kullene født før 1943 ha nådd pensjonsalder. Personer som er født i perioden mellom 1943 og 1953 vil få sin alderspensjon utregnet etter det gamle regelverket, men de vil berøres av levealdersjustering, fleksibelt uttak og nye reguleringsbestemmelser. For kullene som er født i perioden mellom 1954 og 1962 vil pensjonen beregnes delvis etter gammelt system og delvis etter nytt system. Dette gjøres på den måten at de som er født i 1954 får 10 % av pensjonen beregnet etter nytt system og 90 % etter gammelt system, de som er født i 1955 får 20 % beregnet etter nytt system og resten etter det gamle systemet, mens de som er født i 1963 vil få 90 % av pensjonen beregnet etter nytt system.
I 2016 kan altså det første kullet som har tjent opp pensjon etter nye regler ta ut pensjon som 62 åringer. Dette er 1954 årgangen. For personer som er født i 1963 eller senere vil pensjonen kun beregnes med utgangspunkt i det nye regelverket. Dette betyr at det fram til 2025 vil eksistere to parallelle systemer for opptjening av pensjon i Norge. I 2025 vil kullene som er født i 1963 være 62 år og dermed ha mulighet til å gå av med pensjon. Reglene for uttak av pensjon vil være de samme for alle nye alderspensjonister født fra og med 1943.
Fra 2010 skal også ulønnet omsorg for små barn, eldre, syke og funksjonshemmede godskrives pensjonsopptjeningen tilsvarende 18,1 % av 4,5 G. Omsorgsopptjening for små barn skal gjelde opp til barnet fyller 5 år. Det vil gjennomføres en godskriving av pensjonsopptjening tilbake i tid for alle personer som er født i 1954 eller senere, altså personer som i en eller annen grad berøres av de nye systemet med alleårsopptjening.
Levealdersjustering vil også få gradvis innvirkning for ulike kull. Personer som er født før 1944 vil ikke påvirkes av levealdersjusteringen. Årskullene født fra og med 1959 vil fullt ut berøres av levealdersjusteringen.
Ny regulering.
Alle nåværende og framtidige pensjonister vil få pensjonene regulert av ny regulering. Den nye reguleringen erstatter den tidligere G reguleringen. Dette gjelder altså uavhengig av om den opptjente pensjonen er beregnet etter nytt eller gammelt regelverk. Personer født fra og med 1954 vil ha en pensjonsbeholdning. Denne pensjonsbeholdningen vil reguleres i takt med lønnsveksten.
Pensjon under opptjening skal reguleres med lønnsvekst. Pensjoner under utbetaling skal reguleres etter to ulike regler. Garantipensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsvekst, mens inntektspensjon skal reguleres etter lønnsvekst fratrukket 0,75 prosentpoeng.
Garantipensjonen
I pensjonsreform innføres garantipensjon. Garantipensjonen skal sikre personer med liten eller ingen opptjening av inntektspensjon et akseptabelt pensjonsnivå. Hvor mye den enkelte har tjent opp i inntektspensjon bestemmer hvorvidt en får garantipensjon. Garantipensjonen skal erstatte og være på samme nivå som minstepensjonen. For å sikre at arbeidslinja tas hensyn til også for personer med lav opptjening i inntektspensjon skal inntektspensjonen alltid utbetales i sin helhet. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent mot inntektspensjonen. Dette betyr at den såkalte ”minstepensjonsfella” faller bort ved at enhver yrkesaktivitet, inntekt eller annen opptjening fører til høyere pensjon. For å få garantipensjon stilles det krav om minst 3 års botid. Botid regnes fra fylte 16 år. For å få full opptjening til garantipensjon stilles det krav om 40 års botid.
Tidligpensjon
Fra 2011 vil det være mulig å ta ut pensjon fra fylte 62 år. Forutsetningen for dette er at man har en opptjening som tilsvarer minst garantipensjonsnivået for 67 åringer. Pensjonen vil bli høyere jo lengre man jobber. Dette skyldes i hovedsak to ting, at det blir færre år å fordele pensjonsopptjeningen på og man får flere år med pensjonsopptjening. Man har i det nye systemet mulighet for opptjening av pensjon fram til fylte 75 år.
Gradert pensjon
Fra 2011 vil det også være mulig å ta ut gradert pensjon. Dette gjør det mulig å kombinere arbeid med pensjon. Man kan altså selv bestemme hvorvidt man vil ta ut full eller gradert pensjon og hvor mye man ønsker å jobbe ved siden av pensjonen. Det er utarbeidet mulige pensjoneringsgrader som er 20, 40, 50, 60 og 80 prosent. Man vil ha mulighet til å øke eller redusere graden av pensjonering underveis, men bare en gang i året.