Skip to main content

Særaldersgrenser

Den alminnelige aldersgrense for pensjonering i Norge er 70 år. For noen yrker foreligger det likevel aldersgrenser som forutsetter avgang før fylte 70 år. De fleste særaldersgrensene i offentlig sektor er i dag på 65, 63 eller 60 år. Særaldersgrensen betyr både at arbeidstaker har rett, men også i mange tilfeller plikt til å pensjonere seg ved denne alderen. Særaldersgrenser som system bygger på en forutsetning om at grupper av arbeidstakere sett under ett, ikke kan fortsette i arbeid ut over en gitt alder.

I dag reguleres aldersgrensene i yrkeslivet blant annet av aldersgrenseloven der den alminnelige aldersgrense for pensjonering for personer innlemmet i Statens Pensjonskasse er 70 år. Det kan likevel fastsettes lavere pensjonsalder for stillinger der:

  • Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år.

eller

  • Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.


Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn med flere av 21. desember 1956 nr. 1 danner grunnlaget for særaldersgrenser i det offentlige.

Aldersgrensene for yrkesbefal i forsvaret er fastsatt av lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret.

Aldersgrensene for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera er fastsatt i lov av 21. august 1998 nr. 65.

Aldersgrenseloven § 2 fjerde ledd fastsetter at man plikter å fratre ved første månedsskifte etter at aldersgrensen er nådd. En stillings aldersgrense er som oftest en annen enn arbeidstakers pensjonsalder, som er det tidspunkt da arbeidstakeren kan fratre med alderspensjon.

Lov om statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 (pensjonsloven) § 21 bestemmer at et medlem får alderspensjon når han fratrer sin stilling ved, eller etter den aldersgrense som gjelder for stillingen.

Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får han alderspensjon dersom summen av hans tjenestetid og alder er minst 85 år eller han ved avgang har fylt 67 år. Alderspensjon kan også komme til utbetaling dersom rett til avtalefestet pensjon (AFP) er inntrådt. Det er likevel slik at det i en del stillinger med særaldersgrenser under 67 år er mulig å fortsette i stillingen dersom vedkommende selv ønsker det, og ansettelsesmyndighetene er enige.

De grensene som i dag benyttes for de fleste medlemmer av staten ble fastsatt i 1995 (St.prp. nr. 38 1994–1995). Etter dette, er det truffet begrenset antall vedtak om aldersgrenser. Vedtak om aldersgrenser er i all hovedsak knyttet til lønnsplaner og stillingskoder i statens hovedtariffavtale (P-0770 Juli 2007:2-3).

Det er tidligere anslått at om lag 8 prosent av arbeidstakere med tjenestepensjon i privat sektor har særaldersgrenser. Det er godkjent lavere pensjonsalder enn 67 år for en del yrker. Flypiloter og dykkere har pensjonsalder på 55 år. Flybesetningsmedlemmer har pensjonsalder på 60 år og yrkessjåfører 62 år. Det er også en rekke yrker i det private med pensjonsalder på 65 år. Dette gjelder blant andre sykepleiere, bergverksarbeidere, kranførere, førere av gravemaskiner og bulldosere, yrkesaktivitører i forsikring, reisende selgere, reingjetere, ansatte på faste oljeinstallasjoner til havs og sjåførlærere.

Det eksisterer også lovbestemte pensjonsordninger for visse yrkesgrupper der pensjonsalderen er lavere enn 67 år. De viktigste er ordningene for sjømenn og fiskere. I utgangspunktet kan det gis alderspensjon fra fylte 60 år for tidligere sjømenn som har sluttet i aktiv sjøtjeneste. For fiskere kan full alderspensjon gis fra fylte 60 år. Pensjonsalderen ble redusert fra 62 år til 60 år i 1994.