Skip to main content

Frankrike

Det franske pensjonssystemet er i stor grad begrenset til de lovfestede pensjonsordningene, som står for nesten 98 % av de totale pensjonsutgiftene. Den ytelsesbaserte offentlige pensjonen er den mest sentrale. I privat sektor er denne kombinert med obligatoriske tjenestepensjoner. Pensjonssystemet har gjennomgått flere reformer for å begrense pensjonsutgiftene, blant annet gjennom å øke opptjeningsperioden for full pensjon fra 37.5 til 40 år og ved å innføre en bonus for å utsette pensjoneringstidspunktet. Pensjonsalder er 60 år.

Régime Général dekker alle ansatte i privat sektor, nesten 70 % av arbeidsstyrken. Ordningen er todelt og består av en offentlig ytelsesbasert pensjon og obligatoriske tjenestepensjonsordninger. Tjenestepensjonene (ARRCO og AGIRC) er en integrert del av systemet, og opprettet gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet. Ettersom tjenestepensjonsordningene er lovfestede og obligatoriske er alle arbeidstakere i privat sektor dekket, men vilkårene varierer. Tjenestepensjonene er innskuddspensjoner, i motsetning til den offentlige delen av systemet, som er ytelsespensjoner. Tjenestepensjon beregnes med basis i et poengsystem. Pensjonsalder for tjenestepensjon er 65 år eller 60 år dersom en oppfyller kravene til full offentlig pensjon.

For selvstendig næringsdrivende finnes egne todelte ordninger, som dekker ca. 10 % av arbeidsstyrken. Offentlig sektordekkes av flere spesialordninger, Regimes Spéciaux, som til sammen dekker 20 % av arbeidsstyrken. I offentlig sektor er den statlige pensjonen på minst 75 % av sluttlønn, og ordninger i tillegg til dette er lite utbredt.
Den ytelsesbaserte offentlige pensjonen er løpende finansiert (pay-as-you-go), og både arbeidsgivere og arbeidstakere bidrar. Pensjonen beregnes på bakgrunn av innskudd og antall opptjeningsår. I tillegg finnes et behovsprøvet pensjonstillegg, Minimum Vieillesse, som gjør at personer med liten eller ingen innbetaling til det ytelsesbaserte systemet får en garantert minstepensjon. Brutto minstepensjon var i 2005 € 599 pr. måned, tilsvarende 45 % av medianinntekt. Ca. 5 % av franske pensjonister mottar ytelser fra denne ordningen.
Det omfattende lovfestede pensjonssystemet gjør at frivillige ordninger, enten som tjenestepensjonsordninger eller privat pensjonssparing, spiller en beskjeden rolle. Det gis skattefordeler til enkelte typer ordninger, og de siste reformene inneholder tiltak for å fremme utviklingen av frivillige pensjonsordninger. I 2004 ble det introdusert en ordning med kollektive pensjonsfond, PERCO (plan d'epargne retraite colectif), som kan opprettes på bedrifts- eller sektornivå etter avtaler mellom partene i arbeidslivet. To typer individuell pensjonssparing gis også skattefordeler: livsforsikringer og, siden 2004, en ny type privat pensjonsforsikring kalt PERP (plan d'epargne retraite populaire). I 2005 hadde omtrent 10 % av arbeidstakerne frivillige tjenestepensjonsordninger, mens 8 % hadde private pensjonsforsikringer. De frivillige ordningene stod til sammen for 2-3 % av de totale pensjonsutbetalingene.
Lenker