Spania

Den ytelsesbaserte offentlige pensjonen dekker alle arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, og finansieres gjennom en pensjonsavgift på 28.3 % av bruttolønn. 4.7 % betales av arbeidstaker og 23.6 % av arbeidsgiver. Pensjonsrettigheter krever 15 års opptjening, hvorav minst to opptjeningsår må være i løpet av de siste 15 årene. Full pensjon oppnås etter 35 års opptjening. Pensjonsalder er 65 år. Pensjonen beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig lønn over de siste 15 årene, opp til et tak på 33.768 € I året. Beregnet gjennomsnittsinntekt justeres etter prisstigning.

To mekanismer bidrar til å sikre minstepensjon: Den ytelsesbaserte ordningen gir et garantert minimum, og en minstepensjon som ikke krever innskudd dekker personer som ikke har andre pensjonsrettigheter. Sistnevnte erstatter en tidligere ordning med sosialhjelp. 28.3 % av pensjonistene i Spania nyter godt av minstepensjonen i den ytelsesbaserte ordningen, mens 6.3 % mottar behovsprøvet minstepensjon. Pensjonen justeres i prinsippet årlig etter konsumprisindeksen, men særlig minstepensjonen i den ytelsesbaserte ordningen har i praksis steget de siste årene.

I 2007 var omtrent 50 % av den aktive arbeidsstyrken i Spania dekket av pensjonsordninger ut over den offentlige, enten i form av tjenestepensjon eller privat pensjonssparing. Tjenestepensjon har tradisjonelt hatt liten betydning i Spania, men har blitt vanligere de siste årene. Tjenestepensjonene er frivilllige ordninger, vanligvis opprettet av den enkelte bedrift. Tjenestepensjonsordninger opprettet gjennom kollektive avtaler finnes også, og utgjør omtrent 10 % av de frivillige ordningene. Individuell pensjonssparing, enten i pensjonsfond eller som forsikringsordninger, har tradisjonelt vært noe mer utbredt enn tjenestepensjon. De står likevel for en relativt beskjeden del av de totale pensjonsutgiftene. I 2002 ble lovverket for disse ordningene endret, og nye skattefordeler har gjort at individuell pensjonssparing har blitt noe viktigere.