Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 2024

Årets rapport bekrefter, ifølge arbeidsgruppen, at de trendene en har sett over flere år fortsetter:

"• Andelen av befolkningen som tar ut alderspensjon tidlig fortsetter å falle. I 2023 var det en reduksjon i antall alderspensjonister under 67 år, og andelen mottakere av alderspensjon ved hver alder fra 62 til 67 år synker stadig.

• Folketrygdens utgifter til alderspensjon utgjorde nær 297 mrd. kroner i 2023. Siden pensjonsreformen ble innført har utgiftene økt som følge av at flere har tatt ut pensjon tidlig, mens endret indeksering og levealdersjustering av pensjonene har trukket i retning av lavere utgifter. I 2023 er det anslått at pensjonsreformen har bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon med 9 mrd. kroner, sammenlignet med om pensjonsreformen ikke hadde blitt innført.

• Andelen medlemmer i private tjenestepensjonsordninger som omfattes av innskuddsordninger stiger jevnt og er nå på 94 prosent. Av de som er omfattet av en innskuddsordning er 37 prosent tilknyttet en ordning med 2 prosent grunnsats opptil 12 G, men en del av medlemmene har tilleggsinnskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G. 20 prosent av medlemmene er tilknyttet en ordning som tilsvarer minstekravet i Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) der årlig innskudd minst skal utgjøre 2 prosent av lønn opptil 12 G.

• Omfanget av uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning blant de over 62 år har blitt redusert de siste årene. Utviklingen varierer imidlertid mellom ulike grupper.

• Det har også vært en nedgang i antall mottakere av offentlig AFP før 64 år.

• Det er en nedgang i andelen av befolkningen i alderen 62–66 år som mottar uføretrygd. Samlet mottak av helserelaterte ytelser og dagpenger falt fra 2021 til 2022. 2

• Pensjonsreformen har gitt økt yrkesaktivitet, særlig i den delen av privat sektor som omfattes av AFP. Veksten i yrkesaktivitet var særlig sterk for 1949-kullet, som var det første kullet som fullt ut ble omfattet av ny AFP. Yrkesaktiviteten er høyere for alle aldersgruppene over 60 år sammenliknet med yrkesaktiviteten før pensjonsreformen. Fra 2022 til 2023 har det vært en økning i andelen lønnstakere for alle alderstrinn over 60 år, bortsett fra for aldersgruppen 61 år som hadde en svak nedgang.

• Realverdien av alderspensjon fra folketrygden har de siste årene hatt svak utvikling, som følge av lav gjennomsnittlig reallønnsvekst for arbeidstakere. Minstepensjonen har hatt en bedre utvikling, bl.a. som følge av særskilte tillegg i minstepensjonen til enslige. 2023 var et godt år for alderspensjonistene, og både de med gjennomsnittlig alderspensjon og de med minsteytelser fikk økt kjøpekraft.

• Realinntekten til personer over 62 år har økt de siste ti årene, særlig som følge av muligheten til å kombinere full jobb og full pensjon." (Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, 2024)