Skip to main content

Island

Pensjonssystemet på Island kjennetegnes særlig av de obligatoriske tjenestepensjonsordningenes sentrale rolle. Den offentlige pensjonen er skattefinansiert og inndelt i en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Pensjonsreformen som ble gjennomført i 1997-98 reformerte tjenestepensjonsordningene for offentlig sektor, gjorde bidrag til fondert tjenestepensjon obligatorisk og innførte skattefordeler for privat pensjonssparing. Pensjonsalder er 67 år, både for offentlig pensjon og tjenestepensjon.

Offentlig pensjon

Den offentlige pensjonen på Island er forholdsvis liten. Den består av en grunnpensjon og en inntektsbasert tilleggspensjon som begge er behovsprøvet. Inntekt fra andre pensjonsordninger påvirker ikke grunnpensjonen og tilleggspensjonen påvirkes bare i liten grad. Likevel vil de fleste som har bidratt til en tjenestepensjonsordning hele sitt yrkesaktive liv ikke ha rett til tilleggspensjon. Maksimal offentlig pensjon var i 2007 ISK 1,281,600 (€ 13,932). For å motta offentlig pensjon kreves det minst 3 års opphold på Island i alderen 16-67 år. 40 års opphold gir full pensjon. Utbetalingene justeres etter lønnsutviklingen i offentlig sektor. Totalt utbetales det omtrent like mye gjennom det offentlige pensjonssystemet som gjennom tjenestepensjoner.

Tjenestepensjon

Det er lovfestet at minst 10 % av pensjonsgivende inntekt skal innbetales til et pensjonsfond. De aller fleste av disse pensjonsfondene er tjenestepensjonsordninger. Innbetaling er delt mellom arbeidsgiver (6 %) og arbeidstaker(4 %). Medlemsskap i et pensjonsfond er obligatorisk for alle lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i alderen 16-70 år. De fleste tjenestepensjonsordningene er basert på avtaler inngått av partene i arbeidslivet. Enkelte pensjonsfond er organisert på andre måter, slik som for offentlige tjenestemenn og ansatte i finanssektoren. Innbetalinger splittes i to ulike deler: Den første delen skal sikre alle medlemmer en minstepensjon. Alle som har bidratt til en ordning over 40 år er sikret en livslang månedlig utbetaling tilsvarende minst 56 % av gjennomsnittslønn i innbetalingsperioden. Den andre delen går enten til oppsparing av pensjonsrettigheter i en felles ordning eller til en individuell pensjonsplan. Forholdet mellom de to delene varierer fra ordning til ordning.

Privat pensjonssparing

Skattefordeler for privat pensjonssparing ble først innført i 1998 og har siden blitt utvidet i flere omganger. Bidrag til en autorisert privat pensjonsordning på opptil 4 % av bruttolønn kan trekkes fra skattbar inntekt. Arbeidsgiver er pålagt å bidra, hvor mye avhenger av hvor mye arbeidstaker betaler. Om arbeidstaker selv betaler 4 % av bruttolønn er arbeidsgiver pliktig til å bidra med ytterligere 1,4 %. Pensjonen kan ikke utbetales før fylte 60 år, og må betales inn i like bidrag over minst syv år. Skattefordelene har vært et effektivt virkemiddel, og i 2001 hadde over 43 % av arbeidsstyrken private pensjonsavtaler.

Lenker