Det er et politisk mål å øke avgangsalderen i Norge. I den forbindelse hevdes det gjerne at arbeid er helsefremmende. Det er likevel begrenset forskning på helseeffektene av forlengede yrkeskarrierer. Danske forskere har forsøkt å kartlegge dette gjennom å se på endringer i helse og bruk av helsetjenester etter at aldersgrensene ble hevet. PhD-stipendiat Anne Katrine Borgbjerg ved Aarhus universitet presenterer deres funn for oss. Forsker Maja Weemes Grøtting fra Folkehelseinstituttet vil kommentere innlegget.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.

"The likelihood that longevity will continue to increase has generated a search for regulation that make people work longer as they live longer, and thus not just containing pension expenditure but also enlarging labor supply, economic growth, and tax revenue. In public pension policy, Nordic countries have led the world with three types of approaches aimed at making people retire later."

"Danmark har gennem de sidste 40 år oplevet en markant økonomisk fremgang. Fra en situation med høj arbejdsløshed, stort underskud på de offentlige finanser, høj offentlig gæld, uholdbare offentlige finanser, stort betalingsbalanceunderskud og udlandsgæld i 1979 er dansk økonomi i 2019 i en situation, hvor alle de nævnte problemer er fjernet eller markant reduceret. Denne artikel peger på fem elementer, der har bidraget: Troværdighed om fastkurspolitikken, introduktionen af arbejdsmarkedspensioner, skattereformer, arbejdsmarkedsreformer og finanspolitisk planlægning herunder indeksering af pensionsalderen."

Partiene på Stortinget har blitt enig om å justere både aldersgrensene og ytelsene i folketrygden. Sverige og Danmark foretok lignende endringer i sine pensjonssystemer allerede for noen år siden. Det var derfor interessant å høre mer om effekten av og erfaring med disse endringene i våre naboland på seminaret den 26. april.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.

Pensjonsrettighetene som andel av BNP har vært uendret siden 2019. Ved utgangen av 2021 ble nåverdien av norske husholdningers opptjente pensjonsrettigheter beregnet til om lag 13 200 milliarder kroner.

I dette kapitlet drøfter SSBs forskere ulike problemstillinger knyttet til pensjon og pensjonssystemet som har vært aktuelle i Norge i den senere tiden.

Notatet beskriver hva som kjennetegner personer som velger tidliguttak av alderspensjon i kombinasjon med arbeid, og hvordan sannsynligheten for tidliguttak er modellert i mikrosimuleringsmodellen MOSART.

29. februar ble et tverrpolitisk flertall på Stortinget enige om en rekke endringer i folketrygden (NAV).

Finans Norge inviterer til frokostseminar om  fripoliser 7. mars. Der kan du høre fra eksperter om det pågående utredningsarbeidet som skal vurdere ytterligere regelverksforbedringer som kan gi enda bedre forvaltning av fripoliser.

Artikkelen ser på sannsynligheten for at unge som starter med en midlertidig helseytelse ender med uføretrygd innen ti år, og hvordan denne sannsynligheten varierer med alder ved start og hvilken varighetsbegrensning som gjaldt ved innvilgelse av den midlertidige helseytelsen.

Fortellingen om et særnorsk utenforskap insisterer på at vi har for mange på trygd og for få i arbeid. Disse påstandene er ikke godt dokumentert.

Vi hører ofte at det er for få i arbeid og for mange på trygd i Norge sammenlignet med andre land. Stemmer det? Tilsvarende har det vært omfattende søkelys på unge uføre de siste årene. Men hvor stort er egentlig det unge utenforskapet og hva skyldes det? I Pensjonsforum 1. mars ble disse problemstillingene belyst av Erling Barth fra Institutt for Samfunnsforskning og Torunn Bragstad fra NAV.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.