Meldinga redegjør for reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygda fra 1. mai 2024 (trygdeoppgjøret).

Selv om befolkningen i gjennomsnitt er friskere, bedre utdannet og har lengre karriere enn tidligere, er det fortsatt begrenset kunnskap om helsekonsekvensene av lengre yrkeskarrierer. Gjennom ny og innovativ bruk av registerdata og paneldata, vil dette Fafo-prosjektet søke å øke vår kunnskap om forholdet mellom lengre arbeidskarriere, pensjon og helse

Finans Norges Pensjonskonferanse finner sted den 3. september 2024. Tema for konferansen er blant mer,  forbrukerens økende behov for informasjon om pensjonen sin.

Foredragene til PhD-stipendiat Anne Katrine Borgbjerg fra Aarhus universitet og forsker Maja Weemes Grøtting fra Folkehelseinstituttet

Siden 1990 har dødeligheten falt dramatisk og levealderen har økt. Antall forventede leveår med god helse har også økt, både for menn og kvinner.

I 2023 ba Stortinget regjeringen om å vurdere en omlegging av fribeløpet i uføretrygden opp til 1 G, samt vurdere om det kunne gjøres andre endringer i regelverket for å få uføre med restarbeidsevne til i større grad å kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd. Forskere ved Statistisk sentralbyrå har sett nærmere på dette.

Finans Norge inviterer til frokostseminar hvor de ser nærmere på hva som forklarer uføreutviklingen.

Det er et politisk mål å øke avgangsalderen i Norge. I den forbindelse hevdes det gjerne at arbeid er helsefremmende. Det er likevel begrenset forskning på helseeffektene av forlengede yrkeskarrierer. Danske forskere har forsøkt å kartlegge dette gjennom å se på endringer i helse og bruk av helsetjenester etter at aldersgrensene ble hevet. PhD-stipendiat Anne Katrine Borgbjerg ved Aarhus universitet presenterer deres funn for oss. Forsker Maja Weemes Grøtting fra Folkehelseinstituttet vil kommentere innlegget.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.

"The likelihood that longevity will continue to increase has generated a search for regulation that make people work longer as they live longer, and thus not just containing pension expenditure but also enlarging labor supply, economic growth, and tax revenue. In public pension policy, Nordic countries have led the world with three types of approaches aimed at making people retire later."

"Danmark har gennem de sidste 40 år oplevet en markant økonomisk fremgang. Fra en situation med høj arbejdsløshed, stort underskud på de offentlige finanser, høj offentlig gæld, uholdbare offentlige finanser, stort betalingsbalanceunderskud og udlandsgæld i 1979 er dansk økonomi i 2019 i en situation, hvor alle de nævnte problemer er fjernet eller markant reduceret. Denne artikel peger på fem elementer, der har bidraget: Troværdighed om fastkurspolitikken, introduktionen af arbejdsmarkedspensioner, skattereformer, arbejdsmarkedsreformer og finanspolitisk planlægning herunder indeksering af pensionsalderen."

Partiene på Stortinget har blitt enig om å justere både aldersgrensene og ytelsene i folketrygden. Sverige og Danmark foretok lignende endringer i sine pensjonssystemer allerede for noen år siden. Det var derfor interessant å høre mer om effekten av og erfaring med disse endringene i våre naboland på seminaret den 26. april.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.

Pensjonsrettighetene som andel av BNP har vært uendret siden 2019. Ved utgangen av 2021 ble nåverdien av norske husholdningers opptjente pensjonsrettigheter beregnet til om lag 13 200 milliarder kroner.