Artikkelen har undersøkt om det å få ekstra informasjon har betydning for tidspunkt for pensjonsuttak og avgang. I tillegg har forfatterne undersøkt befolkingens syn på og forventninger til de økte pensjonsaldrene, og om de tror egen helse og arbeidsgiver vil gjøre det mulig å jobbe lenge.

Rapporten publiseres årlig av Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, og beskriver hovedtrekk ved utviklingen i uttak av pensjon, yrkesaktivitet og inntekt i den eldre befolkningen. 

"This study aimed to quantify the duration of work participation and reasons for working years lost, according to gender and educational attainment, among a Norwegian population."

"Prior to 2011, individual life expectancy played no role in the Norwegian old-age pension system. However, after the 2011 reform, life expectancy became a central factor for early pension take-up.  Individuals who expect to live longer than the average for their birth cohort can maximize their pension wealth by deferring pension claiming, while those with a shorter life expectancy should draw their pension as early as possible. This raises concerns that adverse selection may pose a risk to the sustainability of the new pension system."

Meldinga redegjør for reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygda fra 1. mai 2024 (trygdeoppgjøret).

Selv om befolkningen i gjennomsnitt er friskere, bedre utdannet og har lengre karriere enn tidligere, er det fortsatt begrenset kunnskap om helsekonsekvensene av lengre yrkeskarrierer. Gjennom ny og innovativ bruk av registerdata og paneldata, vil dette Fafo-prosjektet søke å øke vår kunnskap om forholdet mellom lengre arbeidskarriere, pensjon og helse

Finans Norges Pensjonskonferanse finner sted den 3. september 2024. Tema for konferansen er blant mer,  forbrukerens økende behov for informasjon om pensjonen sin.

Foredragene til PhD-stipendiat Anne Katrine Borgbjerg fra Aarhus universitet og forsker Maja Weemes Grøtting fra Folkehelseinstituttet

Siden 1990 har dødeligheten falt dramatisk og levealderen har økt. Antall forventede leveår med god helse har også økt, både for menn og kvinner.

I 2023 ba Stortinget regjeringen om å vurdere en omlegging av fribeløpet i uføretrygden opp til 1 G, samt vurdere om det kunne gjøres andre endringer i regelverket for å få uføre med restarbeidsevne til i større grad å kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd. Forskere ved Statistisk sentralbyrå har sett nærmere på dette.

Finans Norge inviterer til frokostseminar hvor de ser nærmere på hva som forklarer uføreutviklingen.

Det er et politisk mål å øke avgangsalderen i Norge. I den forbindelse hevdes det gjerne at arbeid er helsefremmende. Det er likevel begrenset forskning på helseeffektene av forlengede yrkeskarrierer. Danske forskere har forsøkt å kartlegge dette gjennom å se på endringer i helse og bruk av helsetjenester etter at aldersgrensene ble hevet. PhD-stipendiat Anne Katrine Borgbjerg ved Aarhus universitet presenterer deres funn for oss. Forsker Maja Weemes Grøtting fra Folkehelseinstituttet vil kommentere innlegget.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.