Den statlige pensjonsordningen i Nederland (Algemene Ouderdomswet, AOW) finansieres gjennom et pay-as-you-go-system der bidragene avhenger av inntekt. AOW garanterer i prinsippet pensjon tilsvarende 70 prosent av gjennomsnittlig minstelønn. Obligatoriske tjenestepensjonsordninger dekker i tillegg hele 95 prosent av arbeidsstyrken. Disse er organisert på bransjenivå, basert på avtaler mellom partene i arbeidslivet. Pensjonsreformen som trådte i kraft 1. januar 2007 har blant annet gitt ny og strengere lovgivning for tjenestepensjonsordninger. De fleste ordningene er allerede endret for å møte de nye kravene.

Pensjonssystemet i Tyskland har gjennomgått omfattende reformer de siste årene. Den statlige pensjonen har vært den klart viktigste delen av pensjonssystemet, og står fortsatt for to tredeler av inntektsgrunnlaget for pensjonister. Reformer i 1992, 2001 og 2004 har gradvis gjort den offentlige pensjonen mindre omfattende og mer økonomisk bærekraftig, samtidig som nye statsstøttede ordninger har gjort frivillig tjenestepensjon og private pensjonsordninger viktigere.

Pensjonssystemet på Island kjennetegnes særlig av de obligatoriske tjenestepensjonsordningenes sentrale rolle. Den offentlige pensjonen er skattefinansiert og inndelt i en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Pensjonsreformen som ble gjennomført i 1997-98 reformerte tjenestepensjonsordningene for offentlig sektor, gjorde bidrag til fondert tjenestepensjon obligatorisk og innførte skattefordeler for privat pensjonssparing. Pensjonsalder er 67 år, både for offentlig pensjon og tjenestepensjon.

Alle arbeidstakere opptjener arbeidspensjon. Folkepensjon utbetales til personer som ikke har vært yrkesaktive eller kun har opptjent en liten arbeidspensjon. Den siste store pensjonsreformen ble gjennomført i 2005, og påvirket særlig arbeidspensjonen. Målet var blant annet å øke den effektive pensjonsalderen.

Den offentlige pensjonsordningen i Sverige er hovedsakelig et inntektsbasert system, finansiert gjennom Försäkringskassan. I tillegg kommer en skattefinansiert garantipensjon for dem som har hatt lav eller ingen inntekt. Partene i arbeidslivet er ikke involvert i den offentlige pensjonsordningen. Tjenestepensjonsordninger har høy dekningsgrad, drøyt 90 % av arbeidsstyrken omfattes av slike ordninger. Rundt 40 % har i tillegg private ordninger. Pensjonsalder er fleksibel mellom 61 og 67 år, med mulighet til å fortsette etter fylte 67 år med arbeidsgivers tillatelse.


Riksdagen vedtok i 1998 vesentlige endringer i det offentlige pensjonssystemet, på grunn av økte pensjonskostnader og høyere levealder. Viktige endringer er at opptjeningen skal skje gjennom hele det yrkesaktive liv og at utbetalingene skal justeres i forhold til utviklingen i svensk økonomi. På grunn av overgangen til det nye systemet er reglene noe forskjellige for ulike aldersgrupper.

I en ny rapport stiller Fafo-forsker Rolf K. Andersen spørsmål om hvordan uførepensjonister vurderer sine muligheter for å komme tilbake i arbeid. Hvor mange ønsker tilknytning til arbeidslivet, hvilke muligheter tror de at de har, og hvilke hindringer er til stede i arbeidsmarkedet og trygdesystemet, eller hos den enkelte?

Arbeids- og inkluderingsdepartementet melder at Uførepensjonsutvalgets innstilling blir overlevert statsråd Bjarne Håkon Hanssen av utvalgets leder Oluf Arntsen onsdag 16. mai. Utvalget har blant annet vurdert beregningsreglene for uførepensjon og hvordan alderspensjonen for personer som har mottatt uførepensjon skal fastsettes.

Flere store internasjonale konserner har endret eller har planer om å endre de tradisjonelle ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene. Sist ute er den nederlandske elektronikkgiganten Philips, som signaliserer en overgang fra ytelse til innskudd for konsernets ansatte i Storbritannia og Tyskland. Konsernet begrunner endnringer med at ytelsesordninger ikke håndterer risiko på en effektiv måte, og at risikoen i innskuddsbaserte ordninger kan begrenses gjennom i hovedsak å investere i indeksrelaterte instrumenter.

Den franske dekkprodusenten Michelin vurderer også å gå over fra ytelse til innskudd fra 2009. Opptjente rettigheter ved en eventuell overgang vil sikres, og den nye ordningen vil således gjelde for både nye og eksisterende arbeidstakere.

Her har vi samlet publikasjoner og forskning om ulike aspekter ved pensjon fra en del sentrale forskningsinstitusjoner og miljøer.

VD ved Instituttet for Framtidsstudier og Professor ved Stockholms Universitet, Joakim Palme innledet om Svenske erfaringer med det nye pensjonssystemet og om pensjonsmarkedet i endring på det første møtet i Pensjonsforum i går.