Den offentlige pensjonen er konstruert for å gi en grunnleggende pensjonsinntekt til alle. Systemet er inntektsbasert, men har en sterk omfordelende effekt. Det offentlige systemet inneholder også en ordning for tilleggspensjon som gir et garanterer et minimumsnivå for pensjonister som får lite eller ingenting fra andre ordninger. Lovfestede obligatoriske tjenestepensjonsordninger dekker alle lønnsmottakere. Offentlig pensjon og tjenestepensjon skal til sammen gi en pensjon tilsvarende minst 60 % av sluttlønn. Privat pensjonssparing gis vesentlige skattefordeler.

Den vanlige offentlige pensjonsordningen i Spania er en ytelsesbasert pensjon. I tillegg finnes to ordninger for minstepensjon. Omtrent 50 % av arbeidsstyrken er også dekket av enten tjenestepensjonsordninger eller private pensjonsordninger. De viktigste pensjonsreformene ble gjennomført i 1997 og 2002. Reformene forlenget blant annet opptjeningsperioden for den offentlige pensjonen, gjorde tidligpensjon mindre gunstig og innført bonusordning for utsettelse av pensjoneringstidspunktet ut over 65 år.

Den offentlige pensjonsordningen i Sverige er hovedsakelig et inntektsbasert system, finansiert gjennom Försäkringskassan. I tillegg kommer en skattefinansiert garantipensjon for dem som har hatt lav eller ingen inntekt. Partene i arbeidslivet er ikke involvert i den offentlige pensjonsordningen. Tjenestepensjonsordninger har høy dekningsgrad, drøyt 90 % av arbeidsstyrken omfattes av slike ordninger. Rundt 40 % har i tillegg private ordninger. Pensjonsalder er fleksibel mellom 61 og 67 år, med mulighet til å fortsette etter fylte 67 år med arbeidsgivers tillatelse.


Riksdagen vedtok i 1998 vesentlige endringer i det offentlige pensjonssystemet, på grunn av økte pensjonskostnader og høyere levealder. Viktige endringer er at opptjeningen skal skje gjennom hele det yrkesaktive liv og at utbetalingene skal justeres i forhold til utviklingen i svensk økonomi. På grunn av overgangen til det nye systemet er reglene noe forskjellige for ulike aldersgrupper.

Den alminnelige aldersgrense for pensjonering i Norge er 70 år. For noen yrker foreligger det likevel aldersgrenser som forutsetter avgang før fylte 70 år. De fleste særaldersgrensene i offentlig sektor er i dag på 65, 63 eller 60 år. Særaldersgrensen betyr både at arbeidstaker har rett, men også i mange tilfeller plikt til å pensjonere seg ved denne alderen. Særaldersgrenser som system bygger på en forutsetning om at grupper av arbeidstakere sett under ett, ikke kan fortsette i arbeid ut over en gitt alder.