This paper study how the effect of displacement on subsequent earnings and employment differs by the worker's age. Using a life-cycle model and German social security data, the authors investigate the extent to which the design of social security drives this variation.

Notatet beskriver hva som kjennetegner personer som velger tidliguttak av alderspensjon i kombinasjon med arbeid, og hvordan sannsynligheten for tidliguttak er modellert i mikrosimuleringsmodellen MOSART.

For de fleste eldre øker formuen fram mot uttak av alderspensjon. Etter hvert som yrkesinntektene faller, avtar også veksten i formuen. De som valgte å ta ut tidlig alderspensjon ser ut til å ha en noe svakere vekst enn de som ventet.

Arbeidsgruppen som har vurdert det framtidige behovet for særaldersgrenser har levert sin rapport til arbeids- og inkluderingsministeren.

The report presents the Finnish Centre for Pensions’ long-term projection regarding the development of statutory pensions from 2022 to 2090. The main focus of the report is on projections of earnings-related pensions.

Fordelingseffekter av pensjonsreformen i 2011 er analysert ved hjelp av Statistisk sentralbyrås modell MOSART. Resultatene viser at den opprinnelige sterke omfordelingen gjennom folketrygdens alderspensjon er videreført. 

We examine individuals’ retirement behaviour in response to changes in the State Pension  eligibility age introduced in various Pension Acts in the UK. The findings show the probability of retirement increases sharply once individuals become eligible for State Pension, by 40 pp and 34 pp for men and women respectively.

Denne rapporten skrevet av Tove Midtsundstad gir en bred oversikt over pensjoneringsadferd og arbeidstilpasning etter fylte 60 år for ulike grupper av arbeidstakere. Hensikten er å gi et nyansert bilde av hvilke årsaker som ligger bak de valgene den enkelte gjør i seinkarrieren, ved å spørre dem det gjelder.