Den nye alderspensjonen i Norge kan oppsummeres med følgende hovedpunkter;

• Alle sparer til sin egen pensjon: For hvert år med inntekt settes et beløp tilsvarende en andel på 18,1 % av inntekten opp til 7,1 G inn i pensjonsbeholdningen. Størrelsen på denne pensjonsbeholdningen vil være avgjørende for hvor mye en får utbetalt i pensjon.
• Alle år teller med i pensjonsopptjeningen: alderspensjonen blir beregnet på bakgrunn av pensjonsbeholdningen som tjenes opp for alle år i arbeid fra fylte 17 år til fylte 75 år. Dette erstatter den tidligere besteårsregelen der det kun var inntekten i de 20 beste inntektsårene som påvirket pensjonsnivået.
• Alle må betale for at vi lever lenger: hvert kull bærer risikoen for sin egen levealder. Pensjonen vil beregnes og justeres i forhold til forventet levealder.
• Alle kan kombinere arbeid og pensjon: det vil være mulig å jobbe så mye man vil samtidig som man får utbetalt pensjon.

Et gjennomgående trekk ved det nye norske systemet for alderspensjon i folketrygden er at det skal stimulere til deltakelse i arbeidslivet.

AFP er en frivillig tidligpensjonsordning for personer som har fylt 62 år. AFP gjelder for arbeidstakere som arbeider på en arbeidsplass med tariffavtale der AFP inngår i denne. Det finnes 5 ulike AFP ordninger, tre i privat sektor og to i offentlig sektor. I tillegg finnes det en førtidspensjonsordning innenfor landbruket som har visse likhetstrekk med AFP.

Det opprinnelige målet med AFP var å gi arbeidstakere med belastende yrker en mulighet til å gå av med pensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden. Ønsket var å gi en del arbeidstakere en verdig avgang fra arbeidslivet, eller en gradvis avtrapping mot pensjonering. AFP er sammensatt av tre elementer. Disse elementene er grunnpensjon, tilleggspensjon og AFP-tillegg. Grunnpensjonen tilsvarer beregnet alderspensjon fra folketrygden, tilleggspensjonen er avhengig av hvor høy inntekt arbeidstakeren har hatt, likevel slik at alle er sikret en tilleggspensjon tilsvarende særtillegget i folketrygden og AFP-tillegget er et flatt kronetillegg som varierer mellom ordningene.

I tariffoppgjøret i privat sektor i 2008 ble det enighet om å omgjøre ordningene fra en tidligpensjonsordning til en påslagsordning. Dette innebærer at AFP blir en tilleggspensjonsordning uten avkorting mot inntekt fra arbeid. De som tar ut AFP fra 2011 skal omfattes av denne endringen.

I offentlig sektor ble det i tariffoppgjøret i 2009 ble det bestemt at AFP ordningen videreføres som tidligpensjonsordning. Denne videreføres med noen justeringer av dagens regelverk med fortsatt avkorting mot arbeidsinntekt.