Det er et politisk mål å øke avgangsalderen i Norge. I den forbindelse hevdes det gjerne at arbeid er helsefremmende. Det er likevel begrenset forskning på helseeffektene av forlengede yrkeskarrierer. Danske forskere har forsøkt å kartlegge dette gjennom å se på endringer i helse og bruk av helsetjenester etter at aldersgrensene ble hevet. PhD-stipendiat Anne Katrine Borgbjerg ved Aarhus universitet presenterer deres funn for oss. Forsker Maja Weemes Grøtting fra Folkehelseinstituttet vil kommentere innlegget.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.

Partiene på Stortinget har blitt enig om å justere både aldersgrensene og ytelsene i folketrygden. Sverige og Danmark foretok lignende endringer i sine pensjonssystemer allerede for noen år siden. Det var derfor interessant å høre mer om effekten av og erfaring med disse endringene i våre naboland på seminaret den 26. april.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.

Pensjonsrettighetene som andel av BNP har vært uendret siden 2019. Ved utgangen av 2021 ble nåverdien av norske husholdningers opptjente pensjonsrettigheter beregnet til om lag 13 200 milliarder kroner.

I dette kapitlet drøfter SSBs forskere ulike problemstillinger knyttet til pensjon og pensjonssystemet som har vært aktuelle i Norge i den senere tiden.

The 2023 edition of Pensions at a Glance highlights the pension reforms undertaken by OECD countries over the last two years.

Vi hører ofte at det er for få i arbeid og for mange på trygd i Norge sammenlignet med andre land. Stemmer det? Tilsvarende har det vært omfattende søkelys på unge uføre de siste årene. Men hvor stort er egentlig det unge utenforskapet og hva skyldes det? I Pensjonsforum 1. mars ble disse problemstillingene belyst av Erling Barth fra Institutt for Samfunnsforskning og Torunn Bragstad fra NAV.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.

Notat 5/2023 i Unios notatserie.

Pensjonskasseforeningen arrangerer sin årlige pensjonskonferanse 13. og 14. mai 2024.

Temaet i Pensjonsforum 5. januar var Stortingsmeldinga, Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil (Meld. St. 6 (2023-2024)), som ble lagt fram 15. desember. AID gjennomgikk hovedtrekkene i meldinga , før representanter fra hovedorganisasjonene kommenterte og debatterte forslagene.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.

Vi varmet opp til Stortingsmeldinga om pensjon 1. desember. Mona Larsen fra det danske velferdsforskningsinstituttet ViVe presenterte sin rapport Ønske om tidligere tilbaketrækning, og ga oss et innblikk i de danske erfaringene med økte aldersgrenser og om ‘Arnes pensjon’. Deretter redegjorde Knut Røed fra Frischsenteret for yrkesvise forskjeller i livsinntekt, avgangsalder og pensjon, før Bjørn Heine Strand ga oss oppdatert kunnskap om variasjonen i helse og levealder og hva det kan bety for seniorenes arbeidsdeltakelse framover. 

Denne gangen tok vi for oss særalderspensjonene og særaldersgrensene, både rapporten fra arbeidsgruppen som har vurdert det framtidige behovet for særaldersgrenser og de nye pensjonsreglene for yrkesgrupper som har særaldersgrenser.

Several studies find that most individuals do not understand how public pension systems function. The present paper explores how this pension illiteracy affects the outcomes of public pension reform in terms of income inequality and total labor supply.