Pensjonsrettighetene som andel av BNP har vært uendret siden 2019. Ved utgangen av 2021 ble nåverdien av norske husholdningers opptjente pensjonsrettigheter beregnet til om lag 13 200 milliarder kroner.

I dette kapitlet drøfter SSBs forskere ulike problemstillinger knyttet til pensjon og pensjonssystemet som har vært aktuelle i Norge i den senere tiden.

The 2023 edition of Pensions at a Glance highlights the pension reforms undertaken by OECD countries over the last two years.

Vi hører ofte at det er for få i arbeid og for mange på trygd i Norge sammenlignet med andre land. Stemmer det? Tilsvarende har det vært omfattende søkelys på unge uføre de siste årene. Men hvor stort er egentlig det unge utenforskapet og hva skyldes det? I Pensjonsforum 1. mars ble disse problemstillingene belyst av Erling Barth fra Institutt for Samfunnsforskning og Torunn Bragstad fra NAV.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.

Notat 5/2023 i Unios notatserie.

Pensjonskasseforeningen arrangerer sin årlige pensjonskonferanse 13. og 14. mai 2024.

Temaet i Pensjonsforum 5. januar var Stortingsmeldinga, Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil (Meld. St. 6 (2023-2024)), som ble lagt fram 15. desember. AID gjennomgikk hovedtrekkene i meldinga , før representanter fra hovedorganisasjonene kommenterte og debatterte forslagene.

Foredragsfoilene er nå lagt ut på våre nettsider.

Vi varmet opp til Stortingsmeldinga om pensjon 1. desember. Mona Larsen fra det danske velferdsforskningsinstituttet ViVe presenterte sin rapport Ønske om tidligere tilbaketrækning, og ga oss et innblikk i de danske erfaringene med økte aldersgrenser og om ‘Arnes pensjon’. Deretter redegjorde Knut Røed fra Frischsenteret for yrkesvise forskjeller i livsinntekt, avgangsalder og pensjon, før Bjørn Heine Strand ga oss oppdatert kunnskap om variasjonen i helse og levealder og hva det kan bety for seniorenes arbeidsdeltakelse framover. 

Denne gangen tok vi for oss særalderspensjonene og særaldersgrensene, både rapporten fra arbeidsgruppen som har vurdert det framtidige behovet for særaldersgrenser og de nye pensjonsreglene for yrkesgrupper som har særaldersgrenser.

Several studies find that most individuals do not understand how public pension systems function. The present paper explores how this pension illiteracy affects the outcomes of public pension reform in terms of income inequality and total labor supply.

Pension adequacy is gaining importance as old-age poverty remains a pressing problem. In many advanced welfare states, the population is ageing rapidly and recent pension reforms have led to cuts in public pension provision. There are, however, few comparative longitudinal studies on the relationship between pension generosity and old-age poverty. This study provides a comparative empirical assessment of how the prevalence and depth of old-age poverty relates to generosity of public pension benefits in 14 advanced OECD welfare states from 1980-2010.

Pensjonssystemet i Norge sikrer at alle har en viss oppspart formue den dagen man går av med pensjon. Denne rapporten viser verdien og fordelingen av denne oppsparte formuen på personer i Norge i 2019 og 2020.